Da var fortsettelsen klar.
Foerst maa jeg fortelle hva hoyden gjoer med kroppen din, selv om du ikkje blir hoydesyk (faar ikke puste, svimmel og hodepine- og da blir du sporenstreks sendt ned igjen) saa kjenner man meget godt at man er 3000 meter + over havet. Foerste dagen i Cuzco var det hardt aa puste, skikkelig tungpustet og ondt i hodet. Boelger av hodepine. I tillegg mister man matlysten, hvertfall jeg, og faar luft i magen. Vanskelig aa sove ogsaa. Ikke super delikat. Slik har kroppen min foelt seg siden jeg ankom Cuzco. Pluss en del ekstra jeg naa skal fortelle om.
Tredje dag med Inca-schminka:
Med lovord om en lettere dag, etter helvette-dagen med 16 kilometer, pustevansker for begge to og legger saa stive at de kunne knekt rett av, et par "Luis Im dying" og "Are we there yet", og noen taarer paa Nina, svette som osten paa knekkebroed som har ligget for lenge, ja altsa etter en helt ekstrem dag, skulle vi bare "kose" oss den tredje dagen. Ikke mer enn 4 timer max sa de, og vi skulle se masse Inca ruiner.
Jada, vekket 07.00, startet dagen med en skikkelig sprint opp til den tredje passet. For engangs skyld greide jeg holde foelge med gutta i teten, men det var flere som syntes det gikk vel fort. Greia med aa sprinte opp steinete veier og trappetrinn er foerst at man blir skikkelig scvimmel av aa konsentrere seg om aa holde seg paa beina og de evinnelige steinene, og for det andre at man ikke faar med seg noe av naturen rundt. Ikke at det gjor noe saerlig, det var tjukk taake hele formiddagen.
Etter passet racet vi forbi den ekstremt treige "stokkegjengen". En turgruppe som alle har leid gaa-staver (anbefalt for de med daarlige knaer). De brukte syyyk lang tid nedover nettopp fordi det var ueffektivt aa stokke seg ned trappetrinn. BAH.
Etterhvert som solen kom kunne vi se det fantastiske landskapet. Et inca-plataa med jordbruks-trinn 3400 meter over havet med utsikt ned til elven og fjellene rundt. Fantastisk. Toget gikk forbi nedi dalen. Peru har det mest storslaatte landskapet jeg har opplevd. Noen ganger er det som Ringenes Herre (surprise surprise) naar de er i Rohan eller naar Gimli, Aragon og Legolas jakter orkene over fjellet. Paa vei opp saa vi lamaer, alpakka, kuer etc. Plutselig var vi i regnskogen, eller "high forest". Det er alt dette som gjoer turen verdt aa ta, man glemmer fort at man nesten svimte av opp til Dead Womans Pass, og de saare beina etter 16 kilometer naar man ser den naturen, naar man sitter i solen og drikker te. Med riktig guide og tempo kan det godt vaere en meget behagelig tur, ikke saa stress som vaar. Alt det gale til tross, jeg angrer ikke paa at jeg tok den, det var verdt slitet naar man fikk foelsen av oppnaelse av at man hadde gjennomfoert hikingen! Det var nemlig flere som ble sendt ned igjen pga hoydesyke.
Campen i Winaywayna var litt mer high tec, varme dusjer, massasje og restaurant. Bare 7 kilometer igjen til Macchu Picchu. Luis viste oss en ruin paa andre siden av campen med inntakte hus og drikkevann-system. Skikkelig bra. Paa kvelden gikk jeg for en massasje, det var nok en daarlig ide, noen sier det utloeser giftstoffer i kroppen. Sovnet av og da jeg vaaknet var jeg saa svimmel at det var vanskelig aa gaa. Samme natt, vi skulle staa opp 03.45 for aa komme foerst i koen opp til sol-porten, de aapner ikke stien opp foer 05.30 nemlig og det er skikkelig rush for aa komme foerst, vaaknet jeg av at jeg maatte kaste opp. Vridde og vred meg og gulpet luft, saa vaaknet Nina og sa "er du kvalm?" og aapnet teltet for mer luft. Saa resten av natta, ikke at det var noe igjen av den, laa jeg i nedoverbakke med hauet ut av teltet og ble litt vaat av regnet, men fikk pustet.
Aa bli vekket 03.45 var doeden for meg, greide ikke spise noe, gikk som en zombie i moerket etter de med hodelykter, jeg og Nina hadde jo ikke det med. Satt og ventet, halvsov paa Terje, saa begynte sprinten opp til Solporten (som er paa fjellet over Macchu Picchu). Det gikk greit i ca 1 time og 10 minutt, med paaminnelse om at vi faktisk loep oppover glatte steiner og ulent terreng (en jente paa en annen gruppe bristet ankelen). Da det var 20 minutter igjen kom plutselig kvalmen. Maette stoppe opp og ta av fleecen, gjennomsvett. Siste biten oppover var bratte trappetrinn, saa jeg, Greg og Liz tok baby-pace paa ny, vi kom opp minutter etter resten. Selvfoelgelig var alt taakelagt paa toppen, vi saa absolutt ingenting. Dermed fortsatte vi ned til Macchu Picchu og satt oss for aa vente paa solen, som virkelig lot vente paa seg. For en overgang, fra hard core backpacking i fjellet til verdens mest kjente Inca-ruin, FYLT med turister! Bare 250 hikere om dagen, men hvem vet hvor mange turister som kommer med toget og bussen opp dit, sprader rundt i sandaler og hot-pants. Kultursjokk.
I allefall, solen kom etterhvert, fikk i meg en banan meget sakte. Guidingen begynte, jeg satt meg paa et inca-trinn, og ble plutselig veldig daarlig. Saa fra at jeg maette legge meg ned, og gikk ned igjen til utendoerscaféen. Der sovnet jeg paa en benk. Hehe, jadda, 4 dager med grensesprengende fjell-maraton for aa doe paa en benk tenker dere naa. Neida, jeg fikk sett Macchu Picchu godt nok. Etter en time kom Luis ned med Jan (som hadde en skikkelig nasty betennelse i tommelen siden dag 1, den var knallroed og stiv og rett og slett jaevlig), de skulle til legen i Aguas Calientes, byen nedfor i dalen. Jeg ble med, ble plassert paa restauranten hvor vi skulle moetes seinere, hvor en hyggelig ire viste meg sengene som var i tredje etasje. Der laa jeg og skiftet mellom kuldeskjelvninger og brennende hetetokter, ogsaa kjent som FEBER! Trudde jeg hadde ligget der hele dagen og at de andre hadde tatt toget uten meg, men saa fant jeg de andre i foerste etasje og klokken var bare 14.00. Det var slutten paa inca-trailen, folk falt fra som fluer etter dette. Aalesunderne slet med magetroebbel, andre med infeksjoner, myggstikk, kvalme, eller rett og slett; rein utmattelse. Vi tok toget tilbake til Cuzco, 3,5 timer pluss 20 minutt buss. Jeg gikk rett til sengs, mens de andre dro ut for en siste middag - marsvin paa gutta. Men de kom kjapt tilbake og gikk til sengs.
Dagen etter var kroppen i top shape :D Vi ble en saann god gjeng med folk at vi avtalte aa ha felles middag samme kveld. Jeg og Nina flyttet inn paa hostel, men fant ut at vi skulle undersoeke mulighetene for utflukter og endte med aa booke en tur til Puno og Lake Titicaca for de neste 3 dagene, der er vi naa, etter en liten 6 timers buss-tur. Det ligger paa 3800 meter, og hodepinen driver og etablerer seg igjen. Mer kommer!
Wednesday, July 16, 2008
Tuesday, July 15, 2008
Speedy Gonzales does Incatrail
Andale Andale (gaa med deg)
Arriba Arriba (opp opp)
Foer jeg begynner med Inca-eventyret, skal jeg bare fortelle hva slags kulturelle midler jeg har med for intellektet. Thousand Splendid Suns og Girls from Riyad (Banat al-Riyad). Vitig med Midtoesten litteratur. Musikk som funker paa 24 timers bussturer og sprinting opp til 4200 meter; Gotan Project, Tinariwen, U2, Hung Up av Madonna, Matisyahu etc.
Inca-eventyret begynte med en rush-tur til Ollantaytambo pga general-streiken, og lite viste vi hva som ventet av stress videre. Guiden, en meget stereoid type med Hasselhoff-lost in the 80s stil og loevemanke var veldig ADHD og entusiastisk. Hah, 45 kilometer, tenkte vi. Naa tenker jeg, herregud, vi overlevde Macchu Picchu!!
Foerste dagen begynte med en 12 kilometers hike paa 6-7 timer. Tempoet var meget raskt, men det var ikke de verste stigningene. Til lunjs hadde porterne satt opp telt og disket opp med maissuppe til forrett og fisk (med ost) og groennsaker til hovedrett. Vi fikk hver vaar bolle aa vaske hendene i. Sol hele dagen og fantastisk og se paa fjellene, et med snoe paa, og en inka-by (der vi fikk 10 minutter observasjonstid fra plataaet, ingen tid til utforskning). Etter lunsj var det videre rush til campen, de siste 3 kilometerene gikk rett oppover, og inka-trapper er meget hoeye i forhold til vaare smaa bein.
Naa maa jeg introdusere gruppa, en fantastisk gjeng som fungerte bra sammen, saa bra at vi skal moetes for middag ogsaa i kveld i Cuzco. Foerst the hooneymooners! Vi hadde to par som var paa bryllupsreise. Et fra Dublin, Greg og Liz, supersosiale og hyggelige, med en god porsjon humor. Greg hjalp meg med baeringen siste dagen da jeg hadde feber, tilbake til det senere, og Liz var sykepleier saa hun kom med gode tips underveis. De fleste foelte seg daarlig paa et eller annet tidspunkt, i magen, pusteproblemer etc. Neste par ut er Giske og Kari, fra Bergen. Skikkelig hyggelige folk, et skikkelig super sporty par som gjoer alt mulig av aktiviteter. Kari er aerobics-instruktoer og jeg fikk selvfoelgelig et par gode uttoyningstips hos henne :D Saa var det vaere fire aalesundere. Hehe. Peter, Eirik , Jan og Terje. Skikkelige godgutter med et par saeregne hobbyer og sokke-historier paa lur. Her snakker vi kjernesunn norsk ungdom, sprang opp fjellet uten saa mye som en draape svette. Naar jeg og Nina holdt paa aa segne om av utmattelse og gele-bein paa slutten av dagen, dyttet de oss opp bakken eller passet paa at vi var ok. Hele gruppa var superflinke paa aa passe paa og motivere hverandre. Sist men ikke minst, de to soestrene fra Calefornia, Ashley og Whitney. Ogsaa meget sporty. Ahley jobber selv som adventure-tourguide og er snowboardinstruktoer og Whitney springer halvmaraton. Dere burde ha skjoent tegninga naa og sett hvor opplagt det er at vi to norske jenter hadde de minst gunstige forutsetningene for aa holde tempoet.
Ok, hvor var jeg. Ja, vi kom til campen foerste dagen og fikk boller med varmt vann til aa vaske foettene i, samt popkorn og kakao :D Til middag var det quinoa-suppe og kylling. Sjokoladepudding til desser. To og to delte telt, det var ekstremt vanskelig og faa sove paa grunn av hoyden. Angret paa at vi ikke hadde hodelykter da det ikke var lys paa do, men vi fikk laane av noen andre, samt mygg-middel. Hver dag ble vi vekket 07.00 med en kopp te. Jeg froeys ganske mye foerste natta, fant et hull i foret i soveposen! BAH! Hele Inca-trailen har vi ropt "PORTER", for baererne springer til campen mens vi gaar. Ja, springer faktisk opp fjellet, de pauser jo naa og da, men jeg er soekk-imponert. De tjener 170 soles pr tur, det er ca 55 dollar. Naar det ikke er sesong drar de tilbake til markene sine for aa dyrke de og vaere med familien.
Ok, dag 2, kjent som helvettes dagen, og jeg vet sjuukt godt hvorfor. Vi skulle fra 3200 meter opp til 4200, kjent som Dead Womens Pass. 16 kilometer skulle unnagjoeres, ca 8 timer gaaing. Foerste timen var greit terreng, men saa begynte det, inca-steps (det vil si litt for hoye, for mine bein, trappetrin av stein bratt oppover). Det gikk greit en stund, med tanke paa at tempoet var ganske raskt, men etterhvert som det ble hoyere og hoyere og vanskelg aa puste greide jeg ikke holde tempoet uten asmatiske pusteanfall. Sementlaara hjalp ikke paa. Det endte med at jeg og guide-assistent Luis gikk ca en halvtime bak de andre (20 minutt etter Nina som ogsaa slet) og tok det rolig og snakket om alt mulig annet saa jeg skulle la vaere og tenke paa pustingen. Jeg kom meg faktisk opp Dead Womans Pass, alternativet var aa gaa tilbake til start (17 km) og det er jo ikke noe alternativ. Jeg kunne aldri gitt opp og snudd, om jeg saa skulle kroepet de siste 2 kilometerne. Og selvfoelgelig var det tjukk taake paa toppen, saa vi saa ingenting, nada! Jeg var tilogmed for sliten til aa spise snickersen min, det skulle man aldri trudd. 5 kilometer i litt for kjapt tempo opp til 4200 meter og ingen tur-sjokolade. BAH!
Etterpaa var det 5 kilometer nedover bratte inca-trinn, vi gikk forbi de fleste andre turgruppene, og det sier en del. En av de andre guidene spurte om vi var i et race.
Saa var det lunsj, Guiden informerte oss om at det var foerste gang han var kommet en halvtime foer tida til campen. og etter lunsj kom endelig energi-kicket, vi hadde enda 6 kilometer med hike, halvparten opp bratte trinn til 3800 meter. Her fikk Nina pustevansker og et lite panikkanfall. Men med hjelp fra guiden og med baby-steps kom hun seg opp til passet. Endelig sjokoladetid. Etter dette hadde jeg energi og humoer igjen, og alt var bra. Vi kom til campen og fikk mat, og toeyde og toeyde og toeyde, men 16 kilometer bratt fjell er vanskelig og toeye bort.
Dag 3 og 4 kommer i morgen! Maa tenke gjennom detaljene.
Jeg skal sende takkemail til Nike, gortex-fjellskoene mine var fantastiske. Fikk ikke bruk for et eneste compeed! Disse skoene er gaatt inn til og fra universitetet i Tromssoe pa asfalt (45 minutt hver vei). Det vi burde hatt med, men glemte; tigerbalsam for stive muskler. Jeg toeyde nesten en time daglig, men beina var sement dagen etterpaa likevel. Og HODELYKT. Burde staatt med store bokstaver i voucheren. Opp 03.45 for aa gaa i bekmoerket og staa i koe for aa faa sprinte opp til Macchu Picchu til soloppgang paa glatte steiner, eh, uheldig uten hodelykt, UMULIG. Heldigvis reddet Terje meg og var min lysfontene hele veien :D
Arriba Arriba (opp opp)
Foer jeg begynner med Inca-eventyret, skal jeg bare fortelle hva slags kulturelle midler jeg har med for intellektet. Thousand Splendid Suns og Girls from Riyad (Banat al-Riyad). Vitig med Midtoesten litteratur. Musikk som funker paa 24 timers bussturer og sprinting opp til 4200 meter; Gotan Project, Tinariwen, U2, Hung Up av Madonna, Matisyahu etc.
Inca-eventyret begynte med en rush-tur til Ollantaytambo pga general-streiken, og lite viste vi hva som ventet av stress videre. Guiden, en meget stereoid type med Hasselhoff-lost in the 80s stil og loevemanke var veldig ADHD og entusiastisk. Hah, 45 kilometer, tenkte vi. Naa tenker jeg, herregud, vi overlevde Macchu Picchu!!
Foerste dagen begynte med en 12 kilometers hike paa 6-7 timer. Tempoet var meget raskt, men det var ikke de verste stigningene. Til lunjs hadde porterne satt opp telt og disket opp med maissuppe til forrett og fisk (med ost) og groennsaker til hovedrett. Vi fikk hver vaar bolle aa vaske hendene i. Sol hele dagen og fantastisk og se paa fjellene, et med snoe paa, og en inka-by (der vi fikk 10 minutter observasjonstid fra plataaet, ingen tid til utforskning). Etter lunsj var det videre rush til campen, de siste 3 kilometerene gikk rett oppover, og inka-trapper er meget hoeye i forhold til vaare smaa bein.
Naa maa jeg introdusere gruppa, en fantastisk gjeng som fungerte bra sammen, saa bra at vi skal moetes for middag ogsaa i kveld i Cuzco. Foerst the hooneymooners! Vi hadde to par som var paa bryllupsreise. Et fra Dublin, Greg og Liz, supersosiale og hyggelige, med en god porsjon humor. Greg hjalp meg med baeringen siste dagen da jeg hadde feber, tilbake til det senere, og Liz var sykepleier saa hun kom med gode tips underveis. De fleste foelte seg daarlig paa et eller annet tidspunkt, i magen, pusteproblemer etc. Neste par ut er Giske og Kari, fra Bergen. Skikkelig hyggelige folk, et skikkelig super sporty par som gjoer alt mulig av aktiviteter. Kari er aerobics-instruktoer og jeg fikk selvfoelgelig et par gode uttoyningstips hos henne :D Saa var det vaere fire aalesundere. Hehe. Peter, Eirik , Jan og Terje. Skikkelige godgutter med et par saeregne hobbyer og sokke-historier paa lur. Her snakker vi kjernesunn norsk ungdom, sprang opp fjellet uten saa mye som en draape svette. Naar jeg og Nina holdt paa aa segne om av utmattelse og gele-bein paa slutten av dagen, dyttet de oss opp bakken eller passet paa at vi var ok. Hele gruppa var superflinke paa aa passe paa og motivere hverandre. Sist men ikke minst, de to soestrene fra Calefornia, Ashley og Whitney. Ogsaa meget sporty. Ahley jobber selv som adventure-tourguide og er snowboardinstruktoer og Whitney springer halvmaraton. Dere burde ha skjoent tegninga naa og sett hvor opplagt det er at vi to norske jenter hadde de minst gunstige forutsetningene for aa holde tempoet.
Ok, hvor var jeg. Ja, vi kom til campen foerste dagen og fikk boller med varmt vann til aa vaske foettene i, samt popkorn og kakao :D Til middag var det quinoa-suppe og kylling. Sjokoladepudding til desser. To og to delte telt, det var ekstremt vanskelig og faa sove paa grunn av hoyden. Angret paa at vi ikke hadde hodelykter da det ikke var lys paa do, men vi fikk laane av noen andre, samt mygg-middel. Hver dag ble vi vekket 07.00 med en kopp te. Jeg froeys ganske mye foerste natta, fant et hull i foret i soveposen! BAH! Hele Inca-trailen har vi ropt "PORTER", for baererne springer til campen mens vi gaar. Ja, springer faktisk opp fjellet, de pauser jo naa og da, men jeg er soekk-imponert. De tjener 170 soles pr tur, det er ca 55 dollar. Naar det ikke er sesong drar de tilbake til markene sine for aa dyrke de og vaere med familien.
Ok, dag 2, kjent som helvettes dagen, og jeg vet sjuukt godt hvorfor. Vi skulle fra 3200 meter opp til 4200, kjent som Dead Womens Pass. 16 kilometer skulle unnagjoeres, ca 8 timer gaaing. Foerste timen var greit terreng, men saa begynte det, inca-steps (det vil si litt for hoye, for mine bein, trappetrin av stein bratt oppover). Det gikk greit en stund, med tanke paa at tempoet var ganske raskt, men etterhvert som det ble hoyere og hoyere og vanskelg aa puste greide jeg ikke holde tempoet uten asmatiske pusteanfall. Sementlaara hjalp ikke paa. Det endte med at jeg og guide-assistent Luis gikk ca en halvtime bak de andre (20 minutt etter Nina som ogsaa slet) og tok det rolig og snakket om alt mulig annet saa jeg skulle la vaere og tenke paa pustingen. Jeg kom meg faktisk opp Dead Womans Pass, alternativet var aa gaa tilbake til start (17 km) og det er jo ikke noe alternativ. Jeg kunne aldri gitt opp og snudd, om jeg saa skulle kroepet de siste 2 kilometerne. Og selvfoelgelig var det tjukk taake paa toppen, saa vi saa ingenting, nada! Jeg var tilogmed for sliten til aa spise snickersen min, det skulle man aldri trudd. 5 kilometer i litt for kjapt tempo opp til 4200 meter og ingen tur-sjokolade. BAH!
Etterpaa var det 5 kilometer nedover bratte inca-trinn, vi gikk forbi de fleste andre turgruppene, og det sier en del. En av de andre guidene spurte om vi var i et race.
Saa var det lunsj, Guiden informerte oss om at det var foerste gang han var kommet en halvtime foer tida til campen. og etter lunsj kom endelig energi-kicket, vi hadde enda 6 kilometer med hike, halvparten opp bratte trinn til 3800 meter. Her fikk Nina pustevansker og et lite panikkanfall. Men med hjelp fra guiden og med baby-steps kom hun seg opp til passet. Endelig sjokoladetid. Etter dette hadde jeg energi og humoer igjen, og alt var bra. Vi kom til campen og fikk mat, og toeyde og toeyde og toeyde, men 16 kilometer bratt fjell er vanskelig og toeye bort.
Dag 3 og 4 kommer i morgen! Maa tenke gjennom detaljene.
Jeg skal sende takkemail til Nike, gortex-fjellskoene mine var fantastiske. Fikk ikke bruk for et eneste compeed! Disse skoene er gaatt inn til og fra universitetet i Tromssoe pa asfalt (45 minutt hver vei). Det vi burde hatt med, men glemte; tigerbalsam for stive muskler. Jeg toeyde nesten en time daglig, men beina var sement dagen etterpaa likevel. Og HODELYKT. Burde staatt med store bokstaver i voucheren. Opp 03.45 for aa gaa i bekmoerket og staa i koe for aa faa sprinte opp til Macchu Picchu til soloppgang paa glatte steiner, eh, uheldig uten hodelykt, UMULIG. Heldigvis reddet Terje meg og var min lysfontene hele veien :D
Wednesday, July 09, 2008
Peru
Hòla! Què tal?
Glemte og fortelle at chicasene har stripet haeret :D Blond og blondere. Med vaere matchende rosa fleece utgjoer vi en egen attraksjon hoyt oppi i Andesfjellene. Vi floey til Cuzco, 3400 meter over havet, tidligere Inca-hovedstad tidlig om morgenen. Kjente at jeg ble tungpustet og tung i hodet. Etter at vi ble informert om generalstreiken i Peru, ble det plutselig mye stress med aa faa oss avgaarde. Gruppa vaar bestaar av 8 (AATTE!!!!)NORDMENN, 2 irer og 2 amerikanere. Heldigvis er fire av gutta fra Aalesund, super fin dialekt, ikkje sant BENGT!Egentlig skulle vi tilbringe en natt i Cuzco, men pga av streiken blokkerer boendene veiene med stein og traer og togene slutter aa gaa (synd for de som ikke er paa hiking, saa vi ble rushet videre med buss til Ollantaytambo allerede tidlig samme kveld. Veien var virkelig blokkert med steiner, glass-skaar, guiden var litt redd for at sinte streikere skulle steine bussen, men vi saa ingen streikere, og etter litt tok vi en sidevei som var bedre. I Ollantaytambo ble vi moett av ca 15-20 busser som ventet paa militaer-eskorte tilbake til Cuzco. Det hele hoeres ekstremt mye mer dramatisk ut enn det var, ettersom Peru ikke har rykte paa seg for og vaere saerlig voldelig, og streiken faktisk er en aarlig begivenhet som varer 2 dager, aldri mer.
Foressten saa framstod Lima som en liten by i Texas eller Mexico for oss, en smaaby, selv om det bor naermere 9 millioner der (iflg taxi-sjaafoeren). Ogsaa meget interessant at vi finner mye av det samme som i Cairo, restauranter: Chilly`s, Dunkin Donuts, Gold`s Gym. Kan det vaere typisk "u-lands" kjeder? Ikke saa mye aa se i selve Lima egentlig, derfor skal vi proeve og komme oss til Amazonas fra Cuzco etter Macchu Picchu hikingen er over.
Her kommer misnoeyen inn, vi har betalt nesten 5000 kroner for turen, ogsa faar vi vite at vi maa betale for hotellet vi ikke sov paa i tillegg. Det burde gaa paa GAP sin regning!! Prisen inkluderer fly en vei (maa komme oss tilbake til Lima paa egenhaand), transport (men vi skal jo faktisk gaa 80 % av veien) og mat i 3 dager, samt 3 netter paa hotell. I tillegg maa vi betale ekstra for leie av sovepose, madrass, snack og tips. Ellers har vi anskaffet varme alpakka ullgensere til turen, type superbillige med lama-motiv, votter, lue og lester. Nina endte med grae og jeg med brune. I dag spiste vi Alpakka-biff til middag, meget godt, syntes det smakte litt som lammesteik. Marsvin er ogsaa en delikatesse i Andes-fjellene, maa nok smake paa det ogsaa etterhvert. Ollantaytambo er en del av the Sacred Valley, og i dag har vi gaett opp og ned ganske bratte stier (fjellklatring) for aa se paa ruinene. Bare 45% av Inca-byen er igjen fordi spanjolene odela den.
Vi var inne i et "typisk" peruansk hus, og der hadde de 30 marsvin springende fritt rundt paa gulvet. Det er utrolig vakkert her oppe, har anskaffet koka-blader til hikingen i morgen, saa vi ikke blir hoydesyke. Turen videre gaar saan her; foerste dagen skal vi gaa ca 12 km foer vi naar campen. Sekkene vaere ligger igjen i Cuzco, og vi har faett ta med 4 kg noedvendig utstyr som baererne baerer, men de gaar ikke sammen med oss, de gaar rett til location og setter opp campen, mens vi snirkler oss oppover, ser paa ruiner etc. Guiden snakker ganske masse, saa naar han sier det tar 6timer, regner vi nesten med at han mener 2 timer snakk og 4 timer hike. Hehe.
Dagen etter skal vi opp til det hoyeste punktet paa hiken, Dead Woman`s Pass, paa ca 4200 meter, ca 16 km og 8-9 nye timer. Veien gaar ikke rett oppover hele tiden. Saa dagen etter skal vi gaa 10 km, og rundt 6 timer, alt ettersom, foer vi camper for siste gang, staar grytidlig opp dagen etter og gaar de siste 7 km til selve Macchu Picchu. Der har vi hele dagen til aa se oss rundt, foer vi skal ned til Aguas Calientes (de varme kildene), de er vulkanske derfor er ikke vannet klart. Og saa tar vi toget tilbake til Ollantaytambo og buss til Cuzco igjen. Man merker hoyden naar sola er oppe, og ja, det er veeldig varmt her. Men naar jeg puster kun med nesa blir jeg fort vant til det. Gleder meg sinnsykt til i morgen!
Snakkes :D
Glemte og fortelle at chicasene har stripet haeret :D Blond og blondere. Med vaere matchende rosa fleece utgjoer vi en egen attraksjon hoyt oppi i Andesfjellene. Vi floey til Cuzco, 3400 meter over havet, tidligere Inca-hovedstad tidlig om morgenen. Kjente at jeg ble tungpustet og tung i hodet. Etter at vi ble informert om generalstreiken i Peru, ble det plutselig mye stress med aa faa oss avgaarde. Gruppa vaar bestaar av 8 (AATTE!!!!)NORDMENN, 2 irer og 2 amerikanere. Heldigvis er fire av gutta fra Aalesund, super fin dialekt, ikkje sant BENGT!Egentlig skulle vi tilbringe en natt i Cuzco, men pga av streiken blokkerer boendene veiene med stein og traer og togene slutter aa gaa (synd for de som ikke er paa hiking, saa vi ble rushet videre med buss til Ollantaytambo allerede tidlig samme kveld. Veien var virkelig blokkert med steiner, glass-skaar, guiden var litt redd for at sinte streikere skulle steine bussen, men vi saa ingen streikere, og etter litt tok vi en sidevei som var bedre. I Ollantaytambo ble vi moett av ca 15-20 busser som ventet paa militaer-eskorte tilbake til Cuzco. Det hele hoeres ekstremt mye mer dramatisk ut enn det var, ettersom Peru ikke har rykte paa seg for og vaere saerlig voldelig, og streiken faktisk er en aarlig begivenhet som varer 2 dager, aldri mer.
Foressten saa framstod Lima som en liten by i Texas eller Mexico for oss, en smaaby, selv om det bor naermere 9 millioner der (iflg taxi-sjaafoeren). Ogsaa meget interessant at vi finner mye av det samme som i Cairo, restauranter: Chilly`s, Dunkin Donuts, Gold`s Gym. Kan det vaere typisk "u-lands" kjeder? Ikke saa mye aa se i selve Lima egentlig, derfor skal vi proeve og komme oss til Amazonas fra Cuzco etter Macchu Picchu hikingen er over.
Her kommer misnoeyen inn, vi har betalt nesten 5000 kroner for turen, ogsa faar vi vite at vi maa betale for hotellet vi ikke sov paa i tillegg. Det burde gaa paa GAP sin regning!! Prisen inkluderer fly en vei (maa komme oss tilbake til Lima paa egenhaand), transport (men vi skal jo faktisk gaa 80 % av veien) og mat i 3 dager, samt 3 netter paa hotell. I tillegg maa vi betale ekstra for leie av sovepose, madrass, snack og tips. Ellers har vi anskaffet varme alpakka ullgensere til turen, type superbillige med lama-motiv, votter, lue og lester. Nina endte med grae og jeg med brune. I dag spiste vi Alpakka-biff til middag, meget godt, syntes det smakte litt som lammesteik. Marsvin er ogsaa en delikatesse i Andes-fjellene, maa nok smake paa det ogsaa etterhvert. Ollantaytambo er en del av the Sacred Valley, og i dag har vi gaett opp og ned ganske bratte stier (fjellklatring) for aa se paa ruinene. Bare 45% av Inca-byen er igjen fordi spanjolene odela den.
Vi var inne i et "typisk" peruansk hus, og der hadde de 30 marsvin springende fritt rundt paa gulvet. Det er utrolig vakkert her oppe, har anskaffet koka-blader til hikingen i morgen, saa vi ikke blir hoydesyke. Turen videre gaar saan her; foerste dagen skal vi gaa ca 12 km foer vi naar campen. Sekkene vaere ligger igjen i Cuzco, og vi har faett ta med 4 kg noedvendig utstyr som baererne baerer, men de gaar ikke sammen med oss, de gaar rett til location og setter opp campen, mens vi snirkler oss oppover, ser paa ruiner etc. Guiden snakker ganske masse, saa naar han sier det tar 6timer, regner vi nesten med at han mener 2 timer snakk og 4 timer hike. Hehe.
Dagen etter skal vi opp til det hoyeste punktet paa hiken, Dead Woman`s Pass, paa ca 4200 meter, ca 16 km og 8-9 nye timer. Veien gaar ikke rett oppover hele tiden. Saa dagen etter skal vi gaa 10 km, og rundt 6 timer, alt ettersom, foer vi camper for siste gang, staar grytidlig opp dagen etter og gaar de siste 7 km til selve Macchu Picchu. Der har vi hele dagen til aa se oss rundt, foer vi skal ned til Aguas Calientes (de varme kildene), de er vulkanske derfor er ikke vannet klart. Og saa tar vi toget tilbake til Ollantaytambo og buss til Cuzco igjen. Man merker hoyden naar sola er oppe, og ja, det er veeldig varmt her. Men naar jeg puster kun med nesa blir jeg fort vant til det. Gleder meg sinnsykt til i morgen!
Snakkes :D
Monday, July 07, 2008
Crappy sushi.com
Tjohei!
Gratulerer med dagen til meg selv! Feiret den halvveis sengeliggende etter nattens fantastiske tangoshow med middelmaadig middag, fri vin og senere bursdagsvin fra hostellet! Ja, 3 flasker vin greide vi faa i oss, fantastisk hva kroppen "taaler".
Tiden har flydd i Buenos Aires, nesten trist og reise videre i kveld, vi koooser oss saann! Har faatt oeredobber og bursdagskort fra Nina, samt en horve meldinger paa facebook (HURRA) og sms er :D :D Veldig foernoeyd!
Husker ikke hva forrige blog var om, men i allefall, ved hjelp fra Estaban paa hostellet fant vi en sushi-bar pa Independencia gata i San Telmo, "Nikkai" hvor "the japaneese community" henger ut. Fantastisk, med skyvedoerer, tofu, sake etc etc. Min fascinasjon for sushi vil ingen ende ta!! Det var fantastisk god mat, synd at det er veldig begrenset utvalg av typer fisk her, kun laks og hvitfisk, ingen tunfisk, skjell eller saant. Men det var helt supert. Desverre, tok vi en spansk en i dag, haha, en spansk en i Soer-Amerika, og gikk over gata til ett litt mindre fasjonabelt sted, og maten var skikkelig crap. Derav crappy-sushi til overskrift. Crappy maa uttales med rulle-R. Siden de var fri for hvitfisk kom hun med 7 (SYV) Nigri med blekksprut! Bajs!! Hater blekksprut. Blekksprutens forbannelse!
Okei, skal opp 03.00 og dra til flyplassen, snakkes :D
Ellers, det har regnet her, vaert knall-varmt og is-kaldt. For det meste har vi vandret gatelangs, opp, ned, fram og tilbake, sett paa byggninger, markeder, graven til Evita og Recoleta, kirkegaarden som var skikkelig fin. Daarlig tango, fantastisk tango. Spist biff, druknet i roedvin. Kjoept oss billige jeans, type Lee, ja, Martine har kjoept seg jeans!! Wunderbar!
Bestemoedrene demonstrerer paa maiplassen stadig. Vi moette broren til en facebook-kompis av Nina her om dagen, Alan - argentiner. Han fortalte oss litt av hvert om landets politikk, presidenten Christina Kirshner er vist lite popular. Stadige demonstrasjoner i gatene! Cafè Tortoni er legendarisk og fortjener sitt rykte. Nydelig submarino - melk som man dypper en sjokolade formet som en ubaat oppi. Proevde churros etter Lauras anbefalning, var ikke saa kjempegodt, er en type fritert bakverk. Ogsa dulce de leche er overalt, men liker det ikkje saa veldig lengre. Fascinasjonen var over etter et par dager. Argentinere spiser ikke frokost, de drikker kaffe med croissant klokken 11.00, snacker klokken 14-16.00 og spiser middag 21.00 eller 22.00. Kjoett uten groennsaker er veeeldig vanlig, og alle mulige kjoett-ting man kan grille, innvoller, testikler etc etc.
Gratulerer med dagen til meg selv! Feiret den halvveis sengeliggende etter nattens fantastiske tangoshow med middelmaadig middag, fri vin og senere bursdagsvin fra hostellet! Ja, 3 flasker vin greide vi faa i oss, fantastisk hva kroppen "taaler".
Tiden har flydd i Buenos Aires, nesten trist og reise videre i kveld, vi koooser oss saann! Har faatt oeredobber og bursdagskort fra Nina, samt en horve meldinger paa facebook (HURRA) og sms er :D :D Veldig foernoeyd!
Husker ikke hva forrige blog var om, men i allefall, ved hjelp fra Estaban paa hostellet fant vi en sushi-bar pa Independencia gata i San Telmo, "Nikkai" hvor "the japaneese community" henger ut. Fantastisk, med skyvedoerer, tofu, sake etc etc. Min fascinasjon for sushi vil ingen ende ta!! Det var fantastisk god mat, synd at det er veldig begrenset utvalg av typer fisk her, kun laks og hvitfisk, ingen tunfisk, skjell eller saant. Men det var helt supert. Desverre, tok vi en spansk en i dag, haha, en spansk en i Soer-Amerika, og gikk over gata til ett litt mindre fasjonabelt sted, og maten var skikkelig crap. Derav crappy-sushi til overskrift. Crappy maa uttales med rulle-R. Siden de var fri for hvitfisk kom hun med 7 (SYV) Nigri med blekksprut! Bajs!! Hater blekksprut. Blekksprutens forbannelse!
Okei, skal opp 03.00 og dra til flyplassen, snakkes :D
Ellers, det har regnet her, vaert knall-varmt og is-kaldt. For det meste har vi vandret gatelangs, opp, ned, fram og tilbake, sett paa byggninger, markeder, graven til Evita og Recoleta, kirkegaarden som var skikkelig fin. Daarlig tango, fantastisk tango. Spist biff, druknet i roedvin. Kjoept oss billige jeans, type Lee, ja, Martine har kjoept seg jeans!! Wunderbar!
Bestemoedrene demonstrerer paa maiplassen stadig. Vi moette broren til en facebook-kompis av Nina her om dagen, Alan - argentiner. Han fortalte oss litt av hvert om landets politikk, presidenten Christina Kirshner er vist lite popular. Stadige demonstrasjoner i gatene! Cafè Tortoni er legendarisk og fortjener sitt rykte. Nydelig submarino - melk som man dypper en sjokolade formet som en ubaat oppi. Proevde churros etter Lauras anbefalning, var ikke saa kjempegodt, er en type fritert bakverk. Ogsa dulce de leche er overalt, men liker det ikkje saa veldig lengre. Fascinasjonen var over etter et par dager. Argentinere spiser ikke frokost, de drikker kaffe med croissant klokken 11.00, snacker klokken 14-16.00 og spiser middag 21.00 eller 22.00. Kjoett uten groennsaker er veeeldig vanlig, og alle mulige kjoett-ting man kan grille, innvoller, testikler etc etc.
Wednesday, July 02, 2008
Buenos Aires
Jepp, her sitter jeg 08.00 og skriver blogg i meeeget kalde Buenos Aires. Har pa meg ull-undertroye, fleece og mitt nylig innkjoepte tjukke skjerf, and may I remind you; jeg sitter inne!!! Virker som om A-mennesket mitt kun fungerer paa ferie, min innebygde klokke vekker meg enten 07.50 eller 08.30 hver eneste dag, automatisk, vet ikke hvordan jeg skrur den av. Nina ligger og drar seg og aner fred og ingen fare.
Puerto Iguazu skal fra naa av hete Texico eller Mexas, en god blanding av Dr.Quinn og Mulholland Drive eller noe sant. Kjent foer sin roede gjoerme (dermed maette jeg kaste skoene mine i gaar, roede og hullete) laus-bikkjer, pick-ups og raanere. I tillegg til at det er in med all slags dongerijakker i kombinasjon med all salgs skinn!!
Vet ikke om det er daerlig karma men vi har en underlig uflaks i aa velge de mest crappye buss-selskapene. Setene var digge, men maten, aa herrejemeni... trudde jeg skulle sulte ihjel etter stoppet paa en veikro med en syltynn innbakt kyllingsnitzel og en skje oransje potetstappe. Og det var det. Saa moeter vi selvfoelgelig et par norske jenter paa sentral-stasjonen i Buenos, og de har tatt et annet selskap med good mat og alt. Bussen tok ca 19 timer, og takket vaere sovepillene fikk jeg meg noen timer paa oeyet (oeyene kanskje... jeg er da ingen cyclop).
Buenos er som sagt kaldt, vinterstid (savner min roede ullkaape naa). Men det er ogsaa stedet for biff og good roed vin. Vi tok turen til et lokalt billig sted i gaar, fikk perfekt biff (desverre uten groennsaker) og en porselensmugge formet som en and med en halv flaske husets til 6 pesos ( 1,67 kurs), meeget god. Var reise begynte i dyre Rio og blir billigere og billigere etter som vi forflytter oss, desverre gaar det ut over lommeboka etter som det blir vanskeligere og vanskeligere og motsta fristelsene, var i en sportsbutikk i gaar, med alle kjente merker, til under halv pris av hva det koster i Norge. AAA, nytt treningsutstyr tenkte jeg, men saa var det plassen da. Og i Peru blir det enda billigere, og i Cuzco har de alt av reiseutstyr. Skal i allefall skaffe meg en vindbukse. Og microfiber-undertoey!!
So long, naa ska jeg vekke Nina saa vi kan begynne dagens byvandring i Palermo!
Puerto Iguazu skal fra naa av hete Texico eller Mexas, en god blanding av Dr.Quinn og Mulholland Drive eller noe sant. Kjent foer sin roede gjoerme (dermed maette jeg kaste skoene mine i gaar, roede og hullete) laus-bikkjer, pick-ups og raanere. I tillegg til at det er in med all slags dongerijakker i kombinasjon med all salgs skinn!!
Vet ikke om det er daerlig karma men vi har en underlig uflaks i aa velge de mest crappye buss-selskapene. Setene var digge, men maten, aa herrejemeni... trudde jeg skulle sulte ihjel etter stoppet paa en veikro med en syltynn innbakt kyllingsnitzel og en skje oransje potetstappe. Og det var det. Saa moeter vi selvfoelgelig et par norske jenter paa sentral-stasjonen i Buenos, og de har tatt et annet selskap med good mat og alt. Bussen tok ca 19 timer, og takket vaere sovepillene fikk jeg meg noen timer paa oeyet (oeyene kanskje... jeg er da ingen cyclop).
Buenos er som sagt kaldt, vinterstid (savner min roede ullkaape naa). Men det er ogsaa stedet for biff og good roed vin. Vi tok turen til et lokalt billig sted i gaar, fikk perfekt biff (desverre uten groennsaker) og en porselensmugge formet som en and med en halv flaske husets til 6 pesos ( 1,67 kurs), meeget god. Var reise begynte i dyre Rio og blir billigere og billigere etter som vi forflytter oss, desverre gaar det ut over lommeboka etter som det blir vanskeligere og vanskeligere og motsta fristelsene, var i en sportsbutikk i gaar, med alle kjente merker, til under halv pris av hva det koster i Norge. AAA, nytt treningsutstyr tenkte jeg, men saa var det plassen da. Og i Peru blir det enda billigere, og i Cuzco har de alt av reiseutstyr. Skal i allefall skaffe meg en vindbukse. Og microfiber-undertoey!!
So long, naa ska jeg vekke Nina saa vi kan begynne dagens byvandring i Palermo!
Sunday, June 29, 2008
Iguazu
Aight, jeg er kanskje ikkje den mest skriveaktive her i blogmospheren, men i allefall skal jeg meddele dere vaere siste opplevelser naa! Etter en laaang busstur fra Rio til Iguazu endte vi pa et hostel Nina fikk anbefalt av en venninne. 24 timer tok bussen. Hadde vi vaert 14 saa hadde vi kanskje hatt mer glede av stedet. Det er som en avgangshall paa en flyplass. I gaar kveld var det et meeeget cheesy "brazilian" show her. Sambakledd dame som vrikket seg over samtlige mannelige gjester, jadda. Vi var mer opptatt med vaere fantastiske ping-pong skillzz :P Etterpa var det turist-line-dance aka danskebaaten. Men ellers er det ok, og deilige varme dusjer, det har hatt vi ikke hatt foer paa var reise.
VIVA ESPAÑA!!!!!!!!!!!! Herlig avsluttning pa EM :D Gratulerer til alle spanjoler jeg har moett paa universitetet i ar. De leser nok ikke dette. Cumpleanos a vosotros!
I dag og i gaar har vi vandret rundt i Foz de Iguazu, fantastiske fossefall. Rettere sagt, i dag har vi jogget og power-walked rundt her saa vi skulle fa me oss EM-finalen. Greide 90 % av stedet paa 2 timer istedet for 5 som det staar i guiden. Det er helt nydelig i regnskogen. Det regner og vi er forkjoelet. Skal bli digg og komme til Buenos Aires, bare ca 18 timer til i buss. Aaaaaa. Lydeffekt. Men vi har oppgradert til 2.klasse pa argentinsk bussselskap, brasilianske busser (Pluma) suger og er dyre, pa argentinske far man mat og drikke. 1 klasse koster faktisk mindre enn hva vi betalte for okonomi fra Rio og hit. Jeg ville selvfolgelig hatt 1, men kompromiss ja, eller. Jaja. Det er billigere i Argentina enn i Brasil, trudde det var omvendt. Og har jeg fortalt om alt fantastiske man kan spise med kokos-smak, fisk med kokos, kokos-is, kokosmelk, you name it. Og dolce de leite, som Ingvild snakket varmt om, karamell-paalegg, smaker som Hapaa (nybakt broes med Hapaa) haha. Funker fint pa Wasa-knekkebroedene. Frokosten her i hangaren bestar av boller, cornflakes og null paalegg, saa vi har tatt fram noedprovianten.
HANGLIDING!!!!!!!! Etter og ha ventet 5 dager pa gode vindforhold og opphold fra regn, ringte endelig Paolo. Adrenalinet kom foerst da vi skulle lande, for et kick :D Verd hver krone. Har fatt en CD med bilder, men vanskelig a fa lastet opp og evig cue pa disse pcene i denne hangaren av et hostel, Hostell Inn Iguazu. Anbefales for fjortisser, alkoholikere og danskebaat-entusiaster. Det er ikke noe annet aa gjoere i Foz de Iguazu enn fossefall og regnskog, naturligvis, og de stenger 17.30, sa vi skal inn til "byen" og finne mat, dvs hovedgata som tar 5 minutt og gaa.
Herlig med spansktalende mennesker overalt. Liker Argentina saa langt. Gleder meg mest til aa handle varme lama eller apakkaull-klaer i Cuzco, det er soeren meg kaldt som pokker her, fryser jo naer det er 15 grader. Nok sutring, Soer-Amerika er fantastisk, men savner skikkelig vaere to norske venninner vi moette i Rio, Cecilia og Linn, vi ble som en liten familie. De er paa 25 dagers jeep-cross-over fra Brasil til Peru.
¿Que màs? Vi driver med menneske-observering i stor grad, mye rare folk overalt. Snakkes folkens, Ninas mobil streiker litt i dag btw.
Chao!
VIVA ESPAÑA!!!!!!!!!!!! Herlig avsluttning pa EM :D Gratulerer til alle spanjoler jeg har moett paa universitetet i ar. De leser nok ikke dette. Cumpleanos a vosotros!
I dag og i gaar har vi vandret rundt i Foz de Iguazu, fantastiske fossefall. Rettere sagt, i dag har vi jogget og power-walked rundt her saa vi skulle fa me oss EM-finalen. Greide 90 % av stedet paa 2 timer istedet for 5 som det staar i guiden. Det er helt nydelig i regnskogen. Det regner og vi er forkjoelet. Skal bli digg og komme til Buenos Aires, bare ca 18 timer til i buss. Aaaaaa. Lydeffekt. Men vi har oppgradert til 2.klasse pa argentinsk bussselskap, brasilianske busser (Pluma) suger og er dyre, pa argentinske far man mat og drikke. 1 klasse koster faktisk mindre enn hva vi betalte for okonomi fra Rio og hit. Jeg ville selvfolgelig hatt 1, men kompromiss ja, eller. Jaja. Det er billigere i Argentina enn i Brasil, trudde det var omvendt. Og har jeg fortalt om alt fantastiske man kan spise med kokos-smak, fisk med kokos, kokos-is, kokosmelk, you name it. Og dolce de leite, som Ingvild snakket varmt om, karamell-paalegg, smaker som Hapaa (nybakt broes med Hapaa) haha. Funker fint pa Wasa-knekkebroedene. Frokosten her i hangaren bestar av boller, cornflakes og null paalegg, saa vi har tatt fram noedprovianten.
HANGLIDING!!!!!!!! Etter og ha ventet 5 dager pa gode vindforhold og opphold fra regn, ringte endelig Paolo. Adrenalinet kom foerst da vi skulle lande, for et kick :D Verd hver krone. Har fatt en CD med bilder, men vanskelig a fa lastet opp og evig cue pa disse pcene i denne hangaren av et hostel, Hostell Inn Iguazu. Anbefales for fjortisser, alkoholikere og danskebaat-entusiaster. Det er ikke noe annet aa gjoere i Foz de Iguazu enn fossefall og regnskog, naturligvis, og de stenger 17.30, sa vi skal inn til "byen" og finne mat, dvs hovedgata som tar 5 minutt og gaa.
Herlig med spansktalende mennesker overalt. Liker Argentina saa langt. Gleder meg mest til aa handle varme lama eller apakkaull-klaer i Cuzco, det er soeren meg kaldt som pokker her, fryser jo naer det er 15 grader. Nok sutring, Soer-Amerika er fantastisk, men savner skikkelig vaere to norske venninner vi moette i Rio, Cecilia og Linn, vi ble som en liten familie. De er paa 25 dagers jeep-cross-over fra Brasil til Peru.
¿Que màs? Vi driver med menneske-observering i stor grad, mye rare folk overalt. Snakkes folkens, Ninas mobil streiker litt i dag btw.
Chao!
Sunday, June 22, 2008
Girl from Ipanema dadada
Vel, dere synes kanskje det er rart, men vi har ikke sett noe til capoeira noe sted enda. Og vi har vaert bade pa Copa og Ipanema. Det er faktisk litt kaldt her, tar evigheter og fa farge, dropper snart solkremen.
I gar var vi pa tidenes gateparty. pa fredager er det full fest i en bydel som heter Lapa. fantastisk. vi danset masse overalt :)
Girl from Ipanema (ipanjima) er en bossanova, og sa er det en annen sang om Lola fra Copacabana. Liker Ipanema best, men det er for sterk strom til og bade. Surferne har det godt om dagen.
Nina har provd sushi for foerste gang, kjempestolt av henne!! Den var helt grei her, ikke i naerheten av den pa Nodee i Oslo (oeverst pa min liste, Seqoiya er nr to). Jeg har provd McD, det var ikkje noe godt, men medisin for formen akkurat den dagen, haha. Mye dyrere a spise ute pa Ipanema, og litt dyrere a bo. Venter pa nok vind til hang-gliding.
Tok oss en tur til Christo Redemptor her om dagen, fantastisk utsikt, men stiller oss tvilende til at den skal pa syv-underverker lista. Metroen er super og skrangle bussene kan man ta overalt til 2,20 real (ca 8 kroner). Rio er en flott by, herregud fotballgutta pa stranda altsa. Men alle brasilenosene sier til oss at vi skal vaere forsiktige saa, vi gar med cash i lomma og lar resten ligge pa hostellet.
Sukkertoppen var ogsa fantastisk fin, men hva skulle de me en taubane i 1907?
Moette en surfer pa stranda som tok oss med for a se Brasil-Argentina pa en fotball-pub i Leblon, dyrere stroek i byen. Det var super goey, bare lokale folk og sjokolade-pizza! Fantastisk. Foelger litt med pa EM, kjipt at Nederland gikk ut. HEIA ITALIA >)
Det blir et par havaianas pa meg, merker sekken er stappet allerede og har ikke shoppet noe enda. Ligger en havaianas shop (med ekte vare) paa hjornet her, de har 1000 forskjellige og customizer med perler og bling for noen real extra ;) Hurra.
Ellers ikke sa mye a kjoepe annet enn strand accesories og armband etc. Men vi har heller ikkje plass til mye. Bedre a handle drikkbare suvenirer , hihi. Alkissnakk her ja.
Og Rioanere har bikkjer, sma bikkjer. Puddler overalt. Likevel er det superreint, ikke en sneip pa bakken. Hvis folk kan skrive adressene sine pa faceboka sa far de kanskje postkort! Vi moillkoser oss, hilsen de fortsatt hvite onkel reisende Mac, las chicas noruegas en America del Sur ;) adios!
I gar var vi pa tidenes gateparty. pa fredager er det full fest i en bydel som heter Lapa. fantastisk. vi danset masse overalt :)
Girl from Ipanema (ipanjima) er en bossanova, og sa er det en annen sang om Lola fra Copacabana. Liker Ipanema best, men det er for sterk strom til og bade. Surferne har det godt om dagen.
Nina har provd sushi for foerste gang, kjempestolt av henne!! Den var helt grei her, ikke i naerheten av den pa Nodee i Oslo (oeverst pa min liste, Seqoiya er nr to). Jeg har provd McD, det var ikkje noe godt, men medisin for formen akkurat den dagen, haha. Mye dyrere a spise ute pa Ipanema, og litt dyrere a bo. Venter pa nok vind til hang-gliding.
Tok oss en tur til Christo Redemptor her om dagen, fantastisk utsikt, men stiller oss tvilende til at den skal pa syv-underverker lista. Metroen er super og skrangle bussene kan man ta overalt til 2,20 real (ca 8 kroner). Rio er en flott by, herregud fotballgutta pa stranda altsa. Men alle brasilenosene sier til oss at vi skal vaere forsiktige saa, vi gar med cash i lomma og lar resten ligge pa hostellet.
Sukkertoppen var ogsa fantastisk fin, men hva skulle de me en taubane i 1907?
Moette en surfer pa stranda som tok oss med for a se Brasil-Argentina pa en fotball-pub i Leblon, dyrere stroek i byen. Det var super goey, bare lokale folk og sjokolade-pizza! Fantastisk. Foelger litt med pa EM, kjipt at Nederland gikk ut. HEIA ITALIA >)
Det blir et par havaianas pa meg, merker sekken er stappet allerede og har ikke shoppet noe enda. Ligger en havaianas shop (med ekte vare) paa hjornet her, de har 1000 forskjellige og customizer med perler og bling for noen real extra ;) Hurra.
Ellers ikke sa mye a kjoepe annet enn strand accesories og armband etc. Men vi har heller ikkje plass til mye. Bedre a handle drikkbare suvenirer , hihi. Alkissnakk her ja.
Og Rioanere har bikkjer, sma bikkjer. Puddler overalt. Likevel er det superreint, ikke en sneip pa bakken. Hvis folk kan skrive adressene sine pa faceboka sa far de kanskje postkort! Vi moillkoser oss, hilsen de fortsatt hvite onkel reisende Mac, las chicas noruegas en America del Sur ;) adios!
Tuesday, June 17, 2008
There was a showgirl, her name was Lola, she came from Copa Copacabana
Hola amigos, padres, senores y senoritas :P
Está bien!
Vi er i Rio de Janerio. Yesterday vandret vi langs Copacabana, overskyet og duskregn da vi ankom byen, men deilig temperatur her. Det var vel ikke akkurat jet-lag, men maldito hvor sliten jeg var etter 24 timers reisemodus (tar tid og transportere seg fra nord i landet hvor jeg bor). Fikk ikke sove pa 10 timers flyet heller, angret pa at jeg ikke tok med sovepiller!! Alle flyene var forsinket, men vi er jo backpackere sa vi chillet pa gulvet.
Ankom Rio, ikke noe stress, fant bagasjen med engang, rett gjennom tollen. Hostellet vart er ganske bra og 5 minutt fra stranda. Vi tok en lokal vri og spiste frokost pa matbutikken. Helt genialt, man plukker alt mulig fra en buffeé og betaler pr hekto. Og det er sa mye frukt overalt, moden mango!! Etter frokost var vi begge sa svimle at vi matte ga a sove litt. Akkurat som om rommet beveget seg.
Kommer langt med spansk her, vanskelig a forsta brasilianere som prover snakke spansk, blir sann russisk-spanskt. Ikke mott mange engelsktalende enda. I dag er det blaere himmel og vi skal til Ipanema og forhapentligvis grille oss litt. Skal mote to jenter vi har avtalt med pa forhand, mulig det blir tur til Sukkertoppen, Jesus-statuen og diverse i dag. Vi er ogsa keene pa paraglidning over Rio :D Ogsa skal vi innom et fruktmarkedt og fratse i frukt, kan engang beskrive hvor fantastisk moden mango er!
Vi har allerede hatt en del caiprinhas, og ja, de smaker fantastisk her! Ikke sann som hjemme. Veldig sterke, og saledes nyttige, de dreper nok en del bakterier. Ja, det er derfor vi drikker drinker til lunsj. Eller er det :P
Lover a holde dere oppdatert, har gratis nett pa hostellet :)
Está bien!
Vi er i Rio de Janerio. Yesterday vandret vi langs Copacabana, overskyet og duskregn da vi ankom byen, men deilig temperatur her. Det var vel ikke akkurat jet-lag, men maldito hvor sliten jeg var etter 24 timers reisemodus (tar tid og transportere seg fra nord i landet hvor jeg bor). Fikk ikke sove pa 10 timers flyet heller, angret pa at jeg ikke tok med sovepiller!! Alle flyene var forsinket, men vi er jo backpackere sa vi chillet pa gulvet.
Ankom Rio, ikke noe stress, fant bagasjen med engang, rett gjennom tollen. Hostellet vart er ganske bra og 5 minutt fra stranda. Vi tok en lokal vri og spiste frokost pa matbutikken. Helt genialt, man plukker alt mulig fra en buffeé og betaler pr hekto. Og det er sa mye frukt overalt, moden mango!! Etter frokost var vi begge sa svimle at vi matte ga a sove litt. Akkurat som om rommet beveget seg.
Kommer langt med spansk her, vanskelig a forsta brasilianere som prover snakke spansk, blir sann russisk-spanskt. Ikke mott mange engelsktalende enda. I dag er det blaere himmel og vi skal til Ipanema og forhapentligvis grille oss litt. Skal mote to jenter vi har avtalt med pa forhand, mulig det blir tur til Sukkertoppen, Jesus-statuen og diverse i dag. Vi er ogsa keene pa paraglidning over Rio :D Ogsa skal vi innom et fruktmarkedt og fratse i frukt, kan engang beskrive hvor fantastisk moden mango er!
Vi har allerede hatt en del caiprinhas, og ja, de smaker fantastisk her! Ikke sann som hjemme. Veldig sterke, og saledes nyttige, de dreper nok en del bakterier. Ja, det er derfor vi drikker drinker til lunsj. Eller er det :P
Lover a holde dere oppdatert, har gratis nett pa hostellet :)
Thursday, June 12, 2008
For dummies
Helvettes forbanna drittdings, ville jeg ha utbrutt, nordnorsk som jeg er med manglende adjektiv-undervisning i grunnskolen.
Her har jeg vært supersmart og anskaffet en liten gadget som skulle tåle en sommer med solkrem, strandliv og annet som hører varmere strøk til. Forutsett levetid; 6 uker. Ville selvsagt spare den fine knallrøde (og drøyt dyre) iPoden for slik slitasje. Og det føltes galt å skulle utsette en liten Shuffle for hardbarsket backpacking, dermed kjøpte jeg en Creative Zen-stone. Fanden og hans oldemor til manglende zen skal du lete lenge etter. Tre timer med træg opplastning, hva skjer? Jo, den lille satanen hakker selvsagt. Det er på nippet før den blir måsemat!! Sitter en groteskt svær måse ute på plenen og venter på annet enn mark. Den skal sporenstreks, SPORENSTREKS tilbake til butikken i morgen. For det er nemlig bare to dager igjen, og en natt.
2 dager til avreise, har ikke begynt å vaske klær enda, men min kompanjong er ferdigpakket. Hun har hatt flere uker med stressing og søvnløse netter med reisefeber. Jeg har hatt siste eksamen andre uka i juni, for to dager siden og den gikk strålende, og en timeliste på jobb som ligner 100%. Nå skal jeg pakke!
til min store overraskelse har jeg hele tre rosa-nyanserte plagg i haugen. Hva er det som skjer? Er det fordi jeg har neglisjert og fortrengt rosa som en del av fargeskalaen i snart 17 år at den nå intetsigende sniker seg inn i underbevistheten. Har jeg et uutrykkt behov for å se søt og sympatisk ut nå?
haha, jeg postet dette innlegget, leste dere andres blogger, kom tilbake for å skrive mer.
akkurat i natt kan jeg ikke annet enn å irriterte meg over dingsen som ikke funker, tenker ut enn saftig tale til elektrokjøpmannen i morgen. legge vekt på at det er 2 dager og en natt igjen og at jeg aldeles ikke har tid til tekniske depresjoner nå!!
jeg skal ha det gøy med å pakke. jeg skal forhåpentligvis ikke vente lengre enn til 13.00 på Nina for innsjekking. jeg skal kose meg på taxfreen, kjøpe solkrem.
jeg skal fortsatt jogge noen runder rundt Prestvannet før flyet går til Oslo. sommertid. blendegardinen klarer ikke holde det intenst sterke lyset ute og sommerdyna er bittelitt for tynn så jeg fryser på tærne, men midnattsol er utrolig romantiskt. og vi spiser reker på verandaen med tjukke jakker på. reker med avokado :D kunne godt hatt sommer oftere.
Her har jeg vært supersmart og anskaffet en liten gadget som skulle tåle en sommer med solkrem, strandliv og annet som hører varmere strøk til. Forutsett levetid; 6 uker. Ville selvsagt spare den fine knallrøde (og drøyt dyre) iPoden for slik slitasje. Og det føltes galt å skulle utsette en liten Shuffle for hardbarsket backpacking, dermed kjøpte jeg en Creative Zen-stone. Fanden og hans oldemor til manglende zen skal du lete lenge etter. Tre timer med træg opplastning, hva skjer? Jo, den lille satanen hakker selvsagt. Det er på nippet før den blir måsemat!! Sitter en groteskt svær måse ute på plenen og venter på annet enn mark. Den skal sporenstreks, SPORENSTREKS tilbake til butikken i morgen. For det er nemlig bare to dager igjen, og en natt.
2 dager til avreise, har ikke begynt å vaske klær enda, men min kompanjong er ferdigpakket. Hun har hatt flere uker med stressing og søvnløse netter med reisefeber. Jeg har hatt siste eksamen andre uka i juni, for to dager siden og den gikk strålende, og en timeliste på jobb som ligner 100%. Nå skal jeg pakke!
til min store overraskelse har jeg hele tre rosa-nyanserte plagg i haugen. Hva er det som skjer? Er det fordi jeg har neglisjert og fortrengt rosa som en del av fargeskalaen i snart 17 år at den nå intetsigende sniker seg inn i underbevistheten. Har jeg et uutrykkt behov for å se søt og sympatisk ut nå?
haha, jeg postet dette innlegget, leste dere andres blogger, kom tilbake for å skrive mer.
akkurat i natt kan jeg ikke annet enn å irriterte meg over dingsen som ikke funker, tenker ut enn saftig tale til elektrokjøpmannen i morgen. legge vekt på at det er 2 dager og en natt igjen og at jeg aldeles ikke har tid til tekniske depresjoner nå!!
jeg skal ha det gøy med å pakke. jeg skal forhåpentligvis ikke vente lengre enn til 13.00 på Nina for innsjekking. jeg skal kose meg på taxfreen, kjøpe solkrem.
jeg skal fortsatt jogge noen runder rundt Prestvannet før flyet går til Oslo. sommertid. blendegardinen klarer ikke holde det intenst sterke lyset ute og sommerdyna er bittelitt for tynn så jeg fryser på tærne, men midnattsol er utrolig romantiskt. og vi spiser reker på verandaen med tjukke jakker på. reker med avokado :D kunne godt hatt sommer oftere.
Sunday, April 20, 2008
No milk today
Er gått tilbake inn i jobbsfæren og kjenner jeg begynner reflektere over meg selv i forhold til nye mennesker jeg møter, hvem jeg er som person og hvordan jeg framstår. Blir litt sliten av eksistensialistiske monologer for jeg er både utadvent og innesluttet. Hyperaktiv og rolig. Arbeidslivet er en ganske annen planet enn universitetet. Det er masse mennesker her som jeg tidligere aldri har sett i byen hvor jeg bor. Noen som fast lever av det som for meg er en midlertidig melkeku mellom nå og framtiden, fange av egne høye ambisjoner ville jeg aldri slått meg til ro med det. Det virker som om tiden flyr forbi når man jobber, føles som det er måneder siden jeg har sett folk, så viser det seg å bare være et par dager. Kan være det er det jeg liker så godt med studenttilværelsen, følelsen av å nyte tiden.
Selv om jeg har vokst opp i snøskavla blir jeg like overrasket hver gang det er full vinter i slutten av april. Og tilogmed etter et par dager med knallsol og bar asfalt slår det plutselig om til minusgrader og meter med nysne.
Et par ting Tromsø trenger; ordentlig sushi-restaurant (samt indisk og palestinsk), nordnorgebane helt til Tromsø, bedre studentsamskipnad, Ikea, Deli de Luca, sheesha-café og Zara
og et par andre vi ikke trenger, McDonalds (nei, vi har faktisk ingen), OL, badeland, piggdekkavgift, Egon restaurant (harry.com) og FrP
Selv om jeg har vokst opp i snøskavla blir jeg like overrasket hver gang det er full vinter i slutten av april. Og tilogmed etter et par dager med knallsol og bar asfalt slår det plutselig om til minusgrader og meter med nysne.
Et par ting Tromsø trenger; ordentlig sushi-restaurant (samt indisk og palestinsk), nordnorgebane helt til Tromsø, bedre studentsamskipnad, Ikea, Deli de Luca, sheesha-café og Zara
og et par andre vi ikke trenger, McDonalds (nei, vi har faktisk ingen), OL, badeland, piggdekkavgift, Egon restaurant (harry.com) og FrP
Monday, March 31, 2008
Yemeneese
Cairo sleeps! I remember a night when we had sheesha-nach in the street downtown. It was absolutely quiet and foggy. No cars, no people.
However, tonight I’m reflecting on the quality of my sleep. Lately I’ve been having nightmares. In one all my teeth fell out just like that. In another shells grew on my skin, like on whales. And third there was blood, everything was soaked in blood. Now, what does it all mean? I figure loosing ones teeth has simultaneous meanings, perhaps like when growing up teeth gets replaced by new. Another, letting the guard down, becoming toothless equals powerless like the saying. I’m no oracle, although some may think so, but is this my unconsciousness speaking? How come we don’t speak the same language?
Wanna go to the yemeneese restaurant in Doqqi?
However, tonight I’m reflecting on the quality of my sleep. Lately I’ve been having nightmares. In one all my teeth fell out just like that. In another shells grew on my skin, like on whales. And third there was blood, everything was soaked in blood. Now, what does it all mean? I figure loosing ones teeth has simultaneous meanings, perhaps like when growing up teeth gets replaced by new. Another, letting the guard down, becoming toothless equals powerless like the saying. I’m no oracle, although some may think so, but is this my unconsciousness speaking? How come we don’t speak the same language?
Wanna go to the yemeneese restaurant in Doqqi?
Sunday, March 09, 2008
Spiderpig spiderpig
No e det snart feRie (gøyest å si ferie på sånn Sørlandsk) og æ samstemme me Nina, det kan virke som om det e alt vi snakke om. Nesjda. Det e masser av spansk å ta sæ til. I dag skriv æ feks en stil ("nei, det hete ikkje stil lengre det hete essay")
om mine interessa. Æ begynte selvsagt me å skrive om at æ like å reise, haha, og kor æ har vært og kor æ skal! Men åsså at æ like å trene, å danse, å svømme, å gå på ski å gå ut, etc.
Åsså må æ si et par ord om Drammen. Det va nok ikke Drammen sin skyld, men mitt første besøk va ikke flott. Æ stod opp grytidlig for å ta toget fra Oslo til den store Tøffeltesten (TOEFL), spiste Narvesen-bolla til frokost og fant etterhvert fram til Næringsakademiet der testen skulle gå sin gang. Æ va i god tid, det stod man skulle møte en halvtime før. Så æ satt mæ å venta. Å venta, å venta, å venta, å venta å venta. To tima etter den skulle ha starta va den enda ikke i gang pga tekniske problema. Maldito. Men den gikk greit, ekkje sikker på at æ va helt me i bynnelsen for æ va jo råtrøtt, likevel va æ først ferdig av alle. Genius. Så etterpå tok æ toget tilbake og feria det på en libanesisk restaurant sammen me Gudmor.
Hele mitt Oslo-opphold va prega av å stå opp for tidlig om mårraen; mårrafly, mårratog etc. Og venting. På ambassaden da æ fiksa Cubansk pass, på flytog og Tøffel.
Æ å Anja, min beste venn, e åsså særdeles flink til å gjøre ting the hard way. Vi skulle ha oss litt sushi, va utsulta, og ingen av de billige stedan ville levere på døra. Så vi begynte en lang vandring rundt Oslo for å finne stedet. Laaang og kald. Men til slutt fant vi en småshabby restaurant i en kjeller, helt uten kunda. Hehe.
Jadda neida. Æ like Oslo selv om æ alltid bruke for mye penga når æ der. Selv om Tromsø slår den langt ned i støvlan når det gjeld vinter. Katten me støvlene.
Politisk sett læste æ mye interessant om kvinnedagen, og æ kan absolutt ikkje forstå at noen syns den e utdatert. Det mest oppsiktsvekkandes e skjønnhetstyraniet, æ kjenne ingen og har aldri møtt ei jente som ikke e misfornøyd med utseende og kroppen sin til en viss grad. Mindreverdighetskompleksa pga av urealistiske ideala for kvinnelighet. Inga Marte Thorkildsen e et fint forbilde, ho blir pissforbanna når diverse forgubba politikera avskriv hennes politiske kompetanse fordi ho like å jåle sæ. Å bruke utseende mot noen e en hersketeknikk, og det e kvinne som blir utsatt for den. Æ lure på koffør så mange kvinne e misfornøyd me sæ sjøl og ka det gjør med likestillingskampen. Kvinnedagen burde være en dag da man ser framover og finn ut ka som e viktigst å kjempe for, ikke bare bakover. Det handle om lik lønn, mammapermisjon, kjønnsrelatert-vold, og som en Nordlys-journalist sa det "likestilling handle om at udugelige kvinne åsså kan bli sjefa". På lik linje me mange udugelige menn.
om mine interessa. Æ begynte selvsagt me å skrive om at æ like å reise, haha, og kor æ har vært og kor æ skal! Men åsså at æ like å trene, å danse, å svømme, å gå på ski å gå ut, etc.
Åsså må æ si et par ord om Drammen. Det va nok ikke Drammen sin skyld, men mitt første besøk va ikke flott. Æ stod opp grytidlig for å ta toget fra Oslo til den store Tøffeltesten (TOEFL), spiste Narvesen-bolla til frokost og fant etterhvert fram til Næringsakademiet der testen skulle gå sin gang. Æ va i god tid, det stod man skulle møte en halvtime før. Så æ satt mæ å venta. Å venta, å venta, å venta, å venta å venta. To tima etter den skulle ha starta va den enda ikke i gang pga tekniske problema. Maldito. Men den gikk greit, ekkje sikker på at æ va helt me i bynnelsen for æ va jo råtrøtt, likevel va æ først ferdig av alle. Genius. Så etterpå tok æ toget tilbake og feria det på en libanesisk restaurant sammen me Gudmor.
Hele mitt Oslo-opphold va prega av å stå opp for tidlig om mårraen; mårrafly, mårratog etc. Og venting. På ambassaden da æ fiksa Cubansk pass, på flytog og Tøffel.
Æ å Anja, min beste venn, e åsså særdeles flink til å gjøre ting the hard way. Vi skulle ha oss litt sushi, va utsulta, og ingen av de billige stedan ville levere på døra. Så vi begynte en lang vandring rundt Oslo for å finne stedet. Laaang og kald. Men til slutt fant vi en småshabby restaurant i en kjeller, helt uten kunda. Hehe.
Jadda neida. Æ like Oslo selv om æ alltid bruke for mye penga når æ der. Selv om Tromsø slår den langt ned i støvlan når det gjeld vinter. Katten me støvlene.
Politisk sett læste æ mye interessant om kvinnedagen, og æ kan absolutt ikkje forstå at noen syns den e utdatert. Det mest oppsiktsvekkandes e skjønnhetstyraniet, æ kjenne ingen og har aldri møtt ei jente som ikke e misfornøyd med utseende og kroppen sin til en viss grad. Mindreverdighetskompleksa pga av urealistiske ideala for kvinnelighet. Inga Marte Thorkildsen e et fint forbilde, ho blir pissforbanna når diverse forgubba politikera avskriv hennes politiske kompetanse fordi ho like å jåle sæ. Å bruke utseende mot noen e en hersketeknikk, og det e kvinne som blir utsatt for den. Æ lure på koffør så mange kvinne e misfornøyd me sæ sjøl og ka det gjør med likestillingskampen. Kvinnedagen burde være en dag da man ser framover og finn ut ka som e viktigst å kjempe for, ikke bare bakover. Det handle om lik lønn, mammapermisjon, kjønnsrelatert-vold, og som en Nordlys-journalist sa det "likestilling handle om at udugelige kvinne åsså kan bli sjefa". På lik linje me mange udugelige menn.
Sunday, March 02, 2008
Me skian på
En ny dag i dette menneskets vel så komfortable liv. Min nye interesse er å renne til lysløypa med en gang sola skinner, heldigvis er det bare 5 minutter oppi bakken så kan jeg ta på skian. Og sola skinner hele tiden nå, og jeg har bare undervisning 3 av 5 dager i uka. Den beste medisin mot bakfyll er dessuten å svette litt i løypa :D Har også kjørt snowboard igjen, over 5 år siden sist. Det var moro, selv om jeg trynte i heisen. Skal øve masse!
Jeg glemmer av at blogg-dimensjonen eksisterer, derfor er jeg her så sjeldent. Når ein har "andletsbokji" kva gjer en då.
Spansk er fortsatt kjempe gøy og klassen er en fantastisk sosial mølje av personligheter i alle aldre. Nærmere seksti stk språkstudenter, alt fra min konfirmasjonsprest, via folk venninna mi har vært på Cuba med, min superkule syrisk-irakiske venninne, og en og annen brasilianer går der. Det beste er når noen har med babyene sine på forelesning og vi kan dulle med de. Første spansk-grammatikkprøve er om tre dager, rett før jeg flyr til Oslo for å ta TOEFL-testen (og spise sushi selvsagt, obligatorisk i pusestaden).
Til høsten skal jeg ta Master på School of Oriental and African Studies, SOAS, University of London. Spannande. Det står mye bra om den på ANSA. Men først er det Sør-Amerika med Nina,
og da synger vi.. "copa copacabana". Jeg tenker det er fint med en intensiv master, men ikke at jeg skal jobbe etterpå, da skal jeg studere mer. Gjerne finne et språkinstitutt i Midtøsten. Ikke i Kairo. Wallahi, hverdagen er digg. Studentlivet er deilig. Vinteren og.
Sunday, January 27, 2008
Ser o no ser
Mine beste TIFF-opplevelsa;
Hana - utypisk samurai-komedie av beste sort
Dasepo Naughty Girls- hylarious Sør-koreansk high school musikal
The Band`s Visit- et egyptisk band bortkommet i Israel (Israelsk produksjon), arabisk kjærlighet og Umm Khartoum, humor, den gode følelsen av å forstå språket (egyptisk) denne filmen er fantastisk
Dykkerklokken og Sommerfuglen- Fransk film, særegen vinkling, imponerende
Gaza: 300 000 (ca iflg dagens avis) tar seg over nysprengt hull i "grensa" for å hamstre mat, hva sier dette om forholdene i Gaza? Hva gjør regjeringen deres, vår, den israelske-amerikanske? Kun egypterne ser ut til å ta det hele med ro (selvfølgelig, noen tjener på handelen). Hvorfor er det så få reaksjoner?
Norsk media er kanskje opptatt av Afghanistan for tida. Etter bombingen. Støre vil ha dialog med Taliban. Han er en av få som ser verdien i å kommunisere med terroristene kan det virke som. Lettere å slenge de på terror-lista, men til syvende og sist så er det ideer og ideologi terrorkrigen kjemper mot. Ideologi kan ikke utslettes med konvensjonell krigføring. Hvorfor? Fordi terrorisme overlapper på cellestruktur-nivå. Et "nettverk" hvor Al Qaida ikke er kjernen, men muligheten som ligger latent. Radikale grupperinger oppstår jo stadig vekk når individer isolerer seg fra samfunnet (les: nynazisme, sekter, rasisme, etc etc) , men det er en stor forskjell på ideer og handling. Hva er konsekvensene på lang sikt hvis ulike celler operer uavhengig av hverandre og er lokalisert overalt i verden mer eller mindre. I allefall at krigen mot terror har valgt feil strategi, den angriper jo strukturer som nasjoner. Og de snakker om å bombe Iran? Krigshissing av verste sort.
Hana - utypisk samurai-komedie av beste sort
Dasepo Naughty Girls- hylarious Sør-koreansk high school musikal
The Band`s Visit- et egyptisk band bortkommet i Israel (Israelsk produksjon), arabisk kjærlighet og Umm Khartoum, humor, den gode følelsen av å forstå språket (egyptisk) denne filmen er fantastisk
Dykkerklokken og Sommerfuglen- Fransk film, særegen vinkling, imponerende
Gaza: 300 000 (ca iflg dagens avis) tar seg over nysprengt hull i "grensa" for å hamstre mat, hva sier dette om forholdene i Gaza? Hva gjør regjeringen deres, vår, den israelske-amerikanske? Kun egypterne ser ut til å ta det hele med ro (selvfølgelig, noen tjener på handelen). Hvorfor er det så få reaksjoner?
Norsk media er kanskje opptatt av Afghanistan for tida. Etter bombingen. Støre vil ha dialog med Taliban. Han er en av få som ser verdien i å kommunisere med terroristene kan det virke som. Lettere å slenge de på terror-lista, men til syvende og sist så er det ideer og ideologi terrorkrigen kjemper mot. Ideologi kan ikke utslettes med konvensjonell krigføring. Hvorfor? Fordi terrorisme overlapper på cellestruktur-nivå. Et "nettverk" hvor Al Qaida ikke er kjernen, men muligheten som ligger latent. Radikale grupperinger oppstår jo stadig vekk når individer isolerer seg fra samfunnet (les: nynazisme, sekter, rasisme, etc etc) , men det er en stor forskjell på ideer og handling. Hva er konsekvensene på lang sikt hvis ulike celler operer uavhengig av hverandre og er lokalisert overalt i verden mer eller mindre. I allefall at krigen mot terror har valgt feil strategi, den angriper jo strukturer som nasjoner. Og de snakker om å bombe Iran? Krigshissing av verste sort.
Monday, January 14, 2008
Mi manera or the highway
Shayfeen.com. Jeg så en dokumentar om denne apolitiske organisasjonen i Egypt (voldsomt hvor mange dokuer NrK2 sender fra Midtøsten for tiden. highfive). Den er startet av tre overklasse damer som vil ha endring i grunnloven. den er filmet da vi bodde der og handler særlig om endringen av grunnloven Mubarak gjennomførte i mai i fjor. interessant. Norge må stille krav til Egypt når det gjelder bruk av tortur å krenking av det i dag fullstendig lukkede "demokratiet". Bruk alle pressmidler!
Det er mye action for lille nationen Norge. Gahr Støres hotell i Afghanistan ble bombet, vi var ikke målet. Nato var. Norske kidnappet i Colombia.
I gratis-magazinet Vice (fant det på universitetet, kommer ut i Køben bla) står det en artikkel om bordellene i Syria. Muy bien.
I morgen starter filmfestivalen :D State of mind.
Det er mye action for lille nationen Norge. Gahr Støres hotell i Afghanistan ble bombet, vi var ikke målet. Nato var. Norske kidnappet i Colombia.
I gratis-magazinet Vice (fant det på universitetet, kommer ut i Køben bla) står det en artikkel om bordellene i Syria. Muy bien.
I morgen starter filmfestivalen :D State of mind.
Monday, December 31, 2007
Revolution av the Beatles
"You say you want a revolution, well you know, we all wanna change the world, dont you know its gonna be allright"
Across the Universe, en fantastisk Beatlesinspirert musikalsk kjærlighetsfilm :)
I det lille overvinduet på Verdensteateret spiller de en liten film, den er nydelig og minner om den filmen der en pose blåser opp i vinden filmatisk sett, tror den er i begynnelsen på American Beauty eller Donnie Darko. Denne vindusfilmen er i blånyanser, en skater ved havet. Skal finne ut hvem som har laget den.
Godt nyttår Panama :D
Across the Universe, en fantastisk Beatlesinspirert musikalsk kjærlighetsfilm :)
I det lille overvinduet på Verdensteateret spiller de en liten film, den er nydelig og minner om den filmen der en pose blåser opp i vinden filmatisk sett, tror den er i begynnelsen på American Beauty eller Donnie Darko. Denne vindusfilmen er i blånyanser, en skater ved havet. Skal finne ut hvem som har laget den.
Godt nyttår Panama :D
Tuesday, December 18, 2007
Daniel Duppsko
---fra allemannsland liker å plaske me bena i vann.
Neste semester skal æ lære spansk :)
Åsså være lærer på barneskolen når æ har tid. Kanskje æ må lære de dikt, sånn som "generasjon".
Panama fikk det til jul ei jul. Det står Palestina på tlf hennes når æ ringe :D
generasjon
mitt første samleie var under korea-krigen
hun elsket meg
jeg elsket henne
og vårt leie var aviser
også mange av Jan Erik Vold sine dikt e fine.
galskap
-platekompaniet tomt for 89,90 kroners gavekort
-finnes ikke sølvpaljett-belte i hele byen
-kjøpe et nr for store støvletta for de gamle drukna i himmelfallet da snøen rant bort og det e fritt for størrelse 37 overalt
- itj no snø
MÅ æ minne på at det e ei UKE igjen??
Neste semester skal æ lære spansk :)
Åsså være lærer på barneskolen når æ har tid. Kanskje æ må lære de dikt, sånn som "generasjon".
Panama fikk det til jul ei jul. Det står Palestina på tlf hennes når æ ringe :D
generasjon
mitt første samleie var under korea-krigen
hun elsket meg
jeg elsket henne
og vårt leie var aviser
også mange av Jan Erik Vold sine dikt e fine.
galskap
-platekompaniet tomt for 89,90 kroners gavekort
-finnes ikke sølvpaljett-belte i hele byen
-kjøpe et nr for store støvletta for de gamle drukna i himmelfallet da snøen rant bort og det e fritt for størrelse 37 overalt
- itj no snø
MÅ æ minne på at det e ei UKE igjen??
Saturday, December 08, 2007
Klippfiskparty
"Jeg er en hund med kommodeben,
lang og svart og raseren,
nå vil jeg synge en liten sang
om hvorfor jeg er så smal og lang"
Av Ingeborg har jeg lært at hvis man vil så kan man få det til.
Hun er tøff.
Visste dere at rådhuset i Tromsø har lysshow på kvelden, dvs at kontorlysene blinker i et spesielt mønster. Ideen var at det skulle være i alle regnbuens farger, men budsjettet holdt ikke. Rådhuset i Tromsø har glassfasade og er svært og mektig.
I januar er det filmfestival. Da bygger de snøkino på torget og iglo ved siden av. Det er spesielt å se utekino med nordlyset over. Det skjer mye i januar, da er det soldagen med boller og kakao og solen kommer tilbake. Det finnes egentlig ingen god grunn til å ikke stikke innom å si hei til meg og Tone. Egentlig ikke.
lang og svart og raseren,
nå vil jeg synge en liten sang
om hvorfor jeg er så smal og lang"
Av Ingeborg har jeg lært at hvis man vil så kan man få det til.
Hun er tøff.
Visste dere at rådhuset i Tromsø har lysshow på kvelden, dvs at kontorlysene blinker i et spesielt mønster. Ideen var at det skulle være i alle regnbuens farger, men budsjettet holdt ikke. Rådhuset i Tromsø har glassfasade og er svært og mektig.
I januar er det filmfestival. Da bygger de snøkino på torget og iglo ved siden av. Det er spesielt å se utekino med nordlyset over. Det skjer mye i januar, da er det soldagen med boller og kakao og solen kommer tilbake. Det finnes egentlig ingen god grunn til å ikke stikke innom å si hei til meg og Tone. Egentlig ikke.
Monday, December 03, 2007
Climate-hoax
Etter å ha lest det interessante, men i overkant dyre, bladet Ny Tid har jeg funnet ut at blant de to-tre største farene for klimaet faktisk er husdyrproduksjonen. Kort sagt, du burde fra nå tenke deg om to ganger før du trykker i deg den burgeren med tanke på både helsa di å miljøet. Dette er basert på fakta fra Fn`s rapport ”Livestock`s Long Shadow” fra 2006, den ligger på hjemmesia. Husdyrproduksjonen står for 18 % av det samlede utslippet av skadelige drivhusgasser, det er mer enn fra hele transportsektoren. Det er betydelige mengder CO2, men også metan og nitrogenoksid som er mer skadelig enn CO2. Produksjonen av husdyr legger beslag på mest dyrkbar jord (30% av klodens landareal – som tilsvarer 78% av dyrkbar jord), til beiteområder og avlinger til husdyrmat. Med tanke på hva det krever av areal og ressurser og at det overproduseres så mye kjøtt av vi dumper det i uland virker det opplagt at kjøttproduksjonen ikke kan rettferdiggjøres hvis vi skal ta miljøet på alvor. Dagens kjøttkonsum henger i tillegg sammen med den såkalte fedmeepidemien. For ikke mange uker siden kjørte en av riksavisene en sak om høner i Norge, her til lands spiser vi nesten utelukkende kyllingfilet, men eggene kommer fra høner. Hvor blir det av alle de tusenvis av daue høner da? Jo, de graves ned fordi det er for lite lønnsomt å produsere de om til noe brukbart. Det er et helt ekstremt sløseri når det gjelder avfall fra kjøttproduksjonen. Hvis regjeringen virkelig ønsker å ta miljøet på alvor må de begynne med å diskutere de ubehagelige emnene sånn som for eksempel hvilken effekt vår kjøttmani har på miljøet og hvorfor vi rettferdiggjør den.
Det var delen om miljøpolitikken som for det meste framstår som useriøs og minimalistisk i Norge. Det snakkes om miljøkvoter på biler og fly, piggdekkavgift i Tromsø, strøm etc etc. Det mest seriøse bidraget fra regjeringen har vært de 130 millioner kroner til å stoppe nedhoggingen av regnskogen i Brasil, bortsett fra det er de ekstremt gode på å snakke miljø, ikke fult så gode på å handle. Vi som har ressurser og teknologi til å skape miljøvennlige foretak burde dele denne kunnskapen med de industrielle gigantene og utviklingslandene i verden, gratis, uten å kreve noe tilbake. Eller kanskje som Åsne Seierstad foreslo; gi bort oljefondet. Hele dritten. Eller halve. Mye vil ha mer. La oss se på de siste ti års julehandelsstatistikker å spørre om gjennomsnitts-nordmannen ikke allerede har alt han trenger? Jeg har alt jeg trenger og mye mye mer. Å gi bort bare halve verdien av dagens oljefond til miljøteknologi og bistand betyr ikke å gi bort framtida til framtidlige generasjoner. Med avkastningene fra statlige investeringer kan vi kjapt tjene inn igjen mange millioner på kort tid. Det er det finansverden går ut på, store tap og avkastninger. Fondet er pr i dag på 1.939,4 kroner. Store deler er investert i foretak som produserer våpen og såkalte versting selskaper. Oljefondet tjente for eksempel penger på Irak-krigen via investeringene sine i Halliburton. Jeg stiller meg kritisk til Norges dobbelt rolle, der vi fremmer menneskerettigheter og miljø samtidig som vi tjener enormt (oljefondet er pr i dag det nest største fondet i verden i verdi etter det nederlandske pensjonsfondet) på uetiske investeringer i blant annet våpenproduksjon og barnearbeid. Leter etter en komplett liste over hvor alle pengene er investert men har ikke funnet noen enda. Norwatch (www.norwatch.no) nevner bla amerikas største våpenprodusent Halliburton, Coca Cola, og Textron som står på Human Rights Watch liste over klasevåpenprodusenter. Finner dere en liste vil jeg gjerne se den.
Det var delen om miljøpolitikken som for det meste framstår som useriøs og minimalistisk i Norge. Det snakkes om miljøkvoter på biler og fly, piggdekkavgift i Tromsø, strøm etc etc. Det mest seriøse bidraget fra regjeringen har vært de 130 millioner kroner til å stoppe nedhoggingen av regnskogen i Brasil, bortsett fra det er de ekstremt gode på å snakke miljø, ikke fult så gode på å handle. Vi som har ressurser og teknologi til å skape miljøvennlige foretak burde dele denne kunnskapen med de industrielle gigantene og utviklingslandene i verden, gratis, uten å kreve noe tilbake. Eller kanskje som Åsne Seierstad foreslo; gi bort oljefondet. Hele dritten. Eller halve. Mye vil ha mer. La oss se på de siste ti års julehandelsstatistikker å spørre om gjennomsnitts-nordmannen ikke allerede har alt han trenger? Jeg har alt jeg trenger og mye mye mer. Å gi bort bare halve verdien av dagens oljefond til miljøteknologi og bistand betyr ikke å gi bort framtida til framtidlige generasjoner. Med avkastningene fra statlige investeringer kan vi kjapt tjene inn igjen mange millioner på kort tid. Det er det finansverden går ut på, store tap og avkastninger. Fondet er pr i dag på 1.939,4 kroner. Store deler er investert i foretak som produserer våpen og såkalte versting selskaper. Oljefondet tjente for eksempel penger på Irak-krigen via investeringene sine i Halliburton. Jeg stiller meg kritisk til Norges dobbelt rolle, der vi fremmer menneskerettigheter og miljø samtidig som vi tjener enormt (oljefondet er pr i dag det nest største fondet i verden i verdi etter det nederlandske pensjonsfondet) på uetiske investeringer i blant annet våpenproduksjon og barnearbeid. Leter etter en komplett liste over hvor alle pengene er investert men har ikke funnet noen enda. Norwatch (www.norwatch.no) nevner bla amerikas største våpenprodusent Halliburton, Coca Cola, og Textron som står på Human Rights Watch liste over klasevåpenprodusenter. Finner dere en liste vil jeg gjerne se den.
Sunday, November 11, 2007
Getting intellectual
"Neither terrorism nor pacifism is reflective of some essential aspect of Islam, any more than the slavery and genocide that stain European history are a direct and inevitable consequence of the message of Jesus" Charles P. Webel - Terror, Terrorism and The Human Condition
A good book for Mr. Sedgwicks class I presume.
A good book for Mr. Sedgwicks class I presume.
Subscribe to:
Posts (Atom)