No milk today

Er gått tilbake inn i jobbsfæren og kjenner jeg begynner reflektere over meg selv i forhold til nye mennesker jeg møter, hvem jeg er som person og hvordan jeg framstår. Blir litt sliten av eksistensialistiske monologer for jeg er både utadvent og innesluttet. Hyperaktiv og rolig. Arbeidslivet er en ganske annen planet enn universitetet. Det er masse mennesker her som jeg tidligere aldri har sett i byen hvor jeg bor. Noen som fast lever av det som for meg er en midlertidig melkeku mellom nå og framtiden, fange av egne høye ambisjoner ville jeg aldri slått meg til ro med det. Det virker som om tiden flyr forbi når man jobber, føles som det er måneder siden jeg har sett folk, så viser det seg å bare være et par dager. Kan være det er det jeg liker så godt med studenttilværelsen, følelsen av å nyte tiden.

Selv om jeg har vokst opp i snøskavla blir jeg like overrasket hver gang det er full vinter i slutten av april. Og tilogmed etter et par dager med knallsol og bar asfalt slår det plutselig om til minusgrader og meter med nysne.

Et par ting Tromsø trenger; ordentlig sushi-restaurant (samt indisk og palestinsk), nordnorgebane helt til Tromsø, bedre studentsamskipnad, Ikea, Deli de Luca, sheesha-café og Zara
og et par andre vi ikke trenger, McDonalds (nei, vi har faktisk ingen), OL, badeland, piggdekkavgift, Egon restaurant (harry.com) og FrP