Retrospektiv

Det skjer ikke så mye anna enn good-bye parties her for tida. Folk reise og kommer ikke tilbake. Æ vet enda ikke ka æ gjør til høsten. Det blir mye drikking og festing no, men vi treng litt ferie fra SOAS også. Nei, faktisk så treng vi mye ferie!

Kristin, mitt beste menneske i London flytte tilbake til Chicago på onsdag. Det blir veldig trist men samtidig har æ enda en venn og enda en stat æ kan besøke i the US and A så snart æ får råd (det ligg rett under Moskva på lista –for har lovd Anja å kommer på besøk til høsten).
Vi prøvde feire oss sjøl med en stor piknikk i Primrose Hill, desverre kjenne vi for mange bums (!) –av ca 80 inviterte endte vi opp med å være 20. Men det blei en skikkelig fin dag, sprudlevin og mat. Mio og Phillip spilte “lambada” for oss på gitar og fløyte- i en duo. Seinere dro vi og dansa på the Cuban i Camden. Kristin spille for en musical for tida, “Sweet Charity” –va å så den på academiet i går. Utrolig moro og ho har en del fløyte-soloa også.

Hadde en festlig søndag på Brunswick. Møtte Lily for å ha frokost og ho hadde anskaffa en hel pose med rosa stash så vi kunne leke at det va min bursdag (for snart e det min bursdag!!). Prinsessekrone, duk, koppa og fat med glitter og stas, stearin-lys, jojo, bursdagsfløyte med mere. Vi hadde det meget festlig! Etterpå spilte vi gitar i regnet. Her i byen e det så mange gærninga at vi virka tilnærma normal der vi satt med prinsessekrones våres og sang “If I were a boy” av Beyonce. Haha.

Treng en lang og god ferie fra London nu! Glede mæ til å se folk igjen i Tromsø 8 juli ☺
Reise til Egypt like etterpå, planen e Taba, Sukhna og kanskje også et sted på nordkysten. Æ skal kun ligge på stranda eller i havet 8 daga i strekk. Tar en dag i Kairo også tenke æ –men har ikke så stort behov for å gjøre så mye anna der enn sushi/sheeshas på Seqoiya. To av mine venninne fra SOAS skal være i Kairo i sommer av ulike grunna så æ skal henge med dem. Møtte foressten en egypter i London i helga, den første æ har møtt her for det bor ikke så mange egyptera her i forhold til andre nasjonaliteta fra midtøsten. Tilfeldigvis va han koptisk og veldig fornøyd med min kunnskap om koptera. Han snakka til mæ på arabisk stadig vekk men hjernen min va tuned på engelsk og spansk den kvelden og det funka dårlig. Vet æ må flytte ned igjen og kjøre hardt på språket –ala sånn som Maria gjor i Palestina. Trur æ foretrekk Libanon eller Syria framfor Egypt.

Sudan

http://www.dagbladet.no/2009/06/12/magasinet/nuba/borgerkrig/sudan/kirkens_nodhjelp/6690209/

De Waal som det refereres til her er en meget kontroversiell akademiker, kontroversiell fordi han kun ser konflikten fra et synspunkt, en side. Det kalles å være biased på engelsk. Jeg leser noen av hans bøker til master-oppgaven for å kunne se det i lys av andre argumenter.

Celeb Celeb!

I´ve seen a celeb in London! And not any celeb, a A list one. I was with my Danish friend Astrid at her boyfriends CD-launch at a jazz-club called Vortex. The band is called Kairos Quartet. The club was like a square with room for 30-40 people, small and intimate. We were standing outside with Jasper, Astrids guy, and the celeb was standing right next to us with her boyfriend. Astrid had mentioned that she met her at another gig a few weeks ago, apparently she knows the saxophonist in the band.
There were no journalists at all and no fuzz, so we didn’t go all teenage and decided not to ask for a picture. When the gig started we were sitting next to her table, and in the cover of the new CD she is mentioned in the thank you list –Keira Knightley!
She looked beautiful, kind of skinny. After the celebrity-reactions were over it was just like oh well its not like she is making an appearance, and the concert was so good.

Another fuzz in London is the tube-strike. It lasts until Friday. It means traffic is heavy and people literary are fighting to get on buses. I was trying to get to Regents Park last night and there were masses of people trying to get to Paddington and Heathrow to catch planes. They were fighting their way on to the bus with their suitcases. But not all got on.

And when I start I cannot stop!

Caus things have gone down in the city lately. I have secured myself an (unpaid) internship in an NGO, where my professor from uni is the director. I will be in once or twice a week, or as often as I please and for the next few months, and if luck wants me to stay in this city I will stick to it longer, caus all experience is good experience and as my career adviser uttered, though in slightly more professional terms “ the market sucks big time right now”. What he actually said was that he was impressed of how I had used my network to get this internship while he had, just some days ago, a girl crying in his office caus she was rejected from so many positions and NGOs, and in fact many people are struggling to get unpaid (!!) internships these days caus the organizations cut back, and credit crunch etc etc. So I am satisfied with my achievement. Still, I need to get paid work as well, but when you got a foot inside development there are doors, many doors, that leads to many places and positions if you are good at what you are doing. Praise be to Allah, hamdulilah, I will be. Oh wait a second, I don’t praise to Gods do I? It just sounded nice. Nicer than other phrases tonight.

I am just about to start my dissertation, while I cannot or simply don’t want to reveal the thesis, or perhaps it has not even been formulated yet, I can reveal the area of which I am researching; the Sudan. More precisely Darfur! This area concerns me a lot, reading about it generates feelings of discomfort and anger. I see the evil in human at its worst and get an urge to do something. I have to start somewhere and writing about it, talking to people and so on will help me understand, anthropologically and with my mind focused on development, what, why, when, who, where and how! My limits here is the word count but I suspect that this topic will reoccur on my paths in the future.

I survived all of my exams. With some cold shivering at night, sleeplessness and other exam-animals in the house I managed. The only exam I actually felt good about was my Arabic grammar one. Then you are not supposed to feel good about exams, they are designed to test you under stressful conditions, like as under Chinese torture, waterboarding or some other absurdity going on in Guantanamo Bay. Three hours for three essays. The state you are in for those weeks can wreck your health for unforeseeable future. No, I am not exaggerating, a good friend and probably the best student I know around here suffered several panic attacks during the last few weeks. The scary thing is that she had never had a panic attack before, she didn’t even know what it was, and now she suffered from many. In one case she could not take her exam and now has to take it next spring, a year from now, because the English system has no room for failure.

I have a blog!

I have no idea in which order these pictures will appear but to me it makes no difference. To you its just strangers celebrating a national day of a European country you most likely cannot place on the map (and it is not in the EU if you wondered). Or am I being too rude now? For first time readers, despair not; my tongue is as sharp as it can be brilliant. Two-edged.

There is a time for everything and tonight the time came to change languages. I found my English storyteller again, it had gone missing for quite a while, then a friend reminded me, on skype, what I sound like and I started feeling that rush to write again. So here I am, writing close to midnight about all and nothing. Or perhaps about my being in the city of London?

This year has been overly feminine, and not in the best way. From one student-house to another, faith have it, I am surrounded solely by females, shemales, and sometimes I even doubt their gender is really what they claim it to be. I think they are hens in disguise, escaped from the farmhouse where they used to cackle along all day, and now let loose in the big city. Not so big really, but flat and wide. My house is an extreme Asian style cackle-house. I have witnesses from outside. Sunshine kids don’t go along with grumpy children I’ve heard, so we let them be.

So what about the city then? Have I yet been mesmerized with its strange beings, craziness, its glooming lights when darkness falls and scent of traffic and cheap chop suey? Do I fall in love with the sound of lonely musicians playing on streets and undergrounds during rush hour, all hours? How long will it keep me, the city, in its warm refuge? The future is hazy at time being. Cannot predict its next move. Even the divine cannot predict what the city is up to.

Sommerfuggel i vinterland

Tre blogga på en kveld

kom nemlig på, eller det gikk nettopp opp for mæ
at æ ikke egentlig har sett på tv sia æ va hjemme i jula -for her e det bare et common room for 3 byggninge, og æ kommer aldri på å gå dit
men det e bare halve sannheta for det e jo fjernsyn på treningsenteret -men kun når man spring eller sykle - og uten lyd
og alt i alt så savne æ ikke fjernsyn

Let the blondes out

Glemte helt å fortelle at æ har "gone blond". Skikkelig blond. Og yess æ trives veldig med det.
De her bildan e litt diverse, huske ikkje rekkefølga, men noen fra når æ va på vinterferie i Oslo i februar, og et fra den dagen det snødde som verst i London og Laura så vidt kom sæ hjem me fly til Københamn. Julianne va her i mars, men har ikke fått lasta opp de bildan enda. Og et e av Liset, en av fløytistan æ bodde me før jul.

Marsallah

Yess, æ vet at æ ikke bør tittulere mæ som blogger lengre sia blogginga mi e heller patetisk, men no fant æ plutselig litt inspirasjon her, har nettopp lest Marius sin blogg fra al-Fayoum, og det e bare så utrolig gøy å lese om akkurat de samme tingan vi gikk gjennom når vi bodde i Kairo. "Kultursjokk".

Livet på SOAS e ganske spes, som alltid. Når kidsa ikke røyke marihuana i skolegården så har de med sæ sheeshaen, ja du leste riktig, araber-undergradsan tar me sæ sheesha på skolen. Fantastisk ide! Hjelpe veldig at sola og våren e kommet og vi kan sitte ute å lese. Har æ nevnt at Hare Krishna dele ut gratis veggis-mat til studentan hver dag klokka ett? I tillegg har SOAS hatt asbest og vegglus denne måneden som har ført til stengt bibliotek, lol.

SOAS e ikke akkurat strukturert, de har enda ikke gitt mæ en ny supervisor og det skjer vist ikke nå særlig med dissertation (master-oppgaven) før etter påske. Denne uka va siste uka i andre semesteret, hvilket betydde at æ hadde en final-exam to daga etter siste forelesninga som også skulle omfatte det temaet, så det blei skikkelig "24" her, måtte pugge og ta opp det nye stoffet samtidig. Litt dust å holde avsluttandes eksamen så rett oppi ræva på forelesninga, når skal man ha tid til å lese til eksamen? Vi har så vidt tid til å lese alt vi skal ha lest til forelesningen fra uke til uke. Men æ klage ikkje. No har æ fire uke til å skrive essays og lese til de andre eksamenan og diverse arabisk prøva. Hele familien kommer over i april og æ ser fram til å kunne være turist her igjen. Sia æ ikke greie komme opp me nå langsiktige livs-plana (ala 5 års-plan) har æ begynt å søke på diverse jobba og internships her i byen. Har også blitt tipsa om ei greie i Sudan, så skal emaile dem å se ka de sir.

Kulturelt sett skjer det som alltid mye her. Har vært på flere konserta på Royal Academy of Music i det siste me fløytist-vennan mine, og i går så vi Swan Lake i Operaen (det e en ballett av Tchaikovsky). Klassisk musikk e mye gøyere når man kjenne folk på scenen og blir informert fra en musikers perspektiv. I tillegg har Anna introdusert mæ til et lite scandinavia i London, Scandinavian Kitchen, en café med scandinavisk mat og kor man får kjøpt de meste essensielle vara hjemmefra - les knekkebrød, solo og kvikklunsj :) Ikke at man egentlig savne det med det utvalget av internasjonal mat som finnes her! Likevel et ufattelig trivelig sted med trivelige folk.

Ei venninne har invitert mæ til Kuwait i sommer eller til høsten, for å komme å bo hos familien hennes å se kulturen fra innsia, utrolig spennandes for en "antropolog". Ho e åsså veldig interessert i Norge og velferdsstaten så æ skal invitere ho nordover så ho kan drive feltarbeid der. Et norsk-arabisk samarbeid. Hehe. Det va dagens ord fra intelligentsiaen i London. Ska se om det blir nå bilda her :D