The art of travel

Jeg elsker å reise.
Til jul ønsker jeg å reise med tog fra Istanbul til Teheran sammen med venner (Maria er selvsagt), fra Iran til Syria for å besøke James, og fra Syria til Libanon (kjenner en voldsom dragning mot Beirut). Iran og Beirut har jeg vært på vei til før, men det har kommet noe i veien. Men om det ikke blir til jul så står det høyt på lista, sammen med Japan, Kina og India. Gjerne den transsibirske jernbanen. Eller Afrika på langs. Enda bedre enn å bare reise dit er å bosette seg der for en stund, og bli kjent med kulturen, jeg er sosialantropolog, om ubevisst.

Jeg tror at ettersom jeg blir eldre vil reise-mentaliteten min endre seg. Nå som jeg er ung er det lettere å ta til seg kultur og språk, og bli kjent med andre i mitt alderssjikte. En gang må jeg prøve å ta en stor utenlandsreise alene. For det er lett (og trygt) å reise med venner, noe helt annet kanskje å reise med kjæresten, men du reiser alene blir du kjent med deg selv på en annen måte igjen. Reising handler ikke utelukkende om opplevelser, det handler om å møte mennesker, og se sitt eget hjemland fra utsiden. Man blir tvunget til å reflektere over egen kultur, over seg selv.

Øll-festivalen forsterket mitt inntrykk av at jeg har mer til felles med mennesker i andre land enn med mange nordmenn, "folk flest", det er kanskje ikke engang menneskene det handler om men generelle holdninger og verdier i samfunnet, som igjen utrykkes i handlinger.

Jeg skal ikke sove bort sommernatta.

Cabaret

Seconds from the Cabaret at Hotel Naciònal de 5 estrellas, Habana
(clip with sound)