This is Britain

Sharing my life as it is, requested by Magnus å Jostein
Skal foressten skrive på norsk i dag.

Studentlivet er litt tungt for tiden. Har erfart at bostandarden i London ikke er i nærheten av hjemme, vi betaler for beliggenhet og ikke så mye annet. International Student Housing (ISH) lover mye på hjemmesiden men hva som møter deg samsvarer ikke med beskrivelsene og står ikke til forventningene. Første dag i London; ankommer London etter å ha ventet 5 timer i flyet i Tromsø på grunn av tjukk tåke (fikk ikke lov til å forlate flyet pga Schengen-regler).
Til slutt kommer jeg fram til ISH, får et nøkkelkort og blir sendt avgårde for å finne den andre byggningen, overlesset med bagasje. Nøkkelkortet fungerer på noen dører, men ikke inn til noe rom. Jeg går tilbake til resepsjonen for å høre, og blir sendt til kjelleren. Rommet viser seg å være 8 kvm. Det lukter råte og det er fuktig. Skuffet, men uten tid til å dvele, min gode venninne Julianne venter i sentrum som velkomskomite, hun fløy over fra Oslo for å henge og tilfeldigheter gjorde at vi kom akkurat samme helg. En heftig helg med design museum, slitne føtter, uteliv og tidenes reduserte besøk på British Museum.

En uke senere er det køing for harde livet på SOAS, det tar ca en uke med papirarbeid og underskrifter fra professorer, mer køing og byråkrati. Byråkratiet i Cairo kan ikke måle seg med dette papir-monsteret. Hva er internet liksom? Lite hjelp å få og mange frustrerte studenter overalt. Er så sulten og lei en dag at jeg gir opp køen og går hjem til kjelleren. Får likevel skiftet master og valgt fag siste dagen i uka, fra anthropology of media til anthropology of development. Tar modern standard (eller standard modern…tror det heter det motsatte av i Norge her) arabisk og midtøsten kultur og samfunn. Arabisken er et strategisk valg på vei til språk-institutt i Libanon eller Syria en gang i framtiden. Første uka (Oktober) er det freshers week. Møtte en gjeng med tilfeldige jenter første dagen og vi blir en fast gjeng som tester ut diverse utesteder av type “gjesteliste og covercharge”og restauranter. Senere møter jeg tilfeldigvis en jente som bodde i samme byggning som meg på Zamalek, Noori Elise, som igjen kjenner Umbreen som også har gått på AUC men før vi var der. De er nå blant min faste sheesha-gjeng. Når vi har råd drar vi til Edgware road som er som et slags “Chinatown” på arabisk for araberne og skjemmer oss bort med hommos, sheesha og mynte-te. Sheeshaen koster 12 pund der.

Første gang jeg går inn i en matbutikk, tilfeldigvis Waitrose, en av de dyreste i byen, kommer jeg kun ut med melk og et eple. Utvalget er for overveldende og jeg er fortsatt valuta-blind. Den perioden hvor pund virker ufattelig lite fordi alle prisene er ett-sifret komma noe. I etterkant kan jeg konstantere at mye faktisk er billigere her enn hjemme, at organisk mat er dominerende overalt men at kvaliteten på kjøtt og fisk ikke er noe å skrive hjem om. I tillegg er det en del “basics” jeg ikke finner (basic er subjektivt selvsagt) kakao og minimais er no show. Ligeså var jeg trafikk-blind, og ble nesten påkjørt hver gang jeg gikk over veien. Trafikken går “feil vei”, derfor er det malt med hvit maling ved alle overgangsfelt enten “look left” eller “look right”. Så må du sjekke om lyset er grønt, og når du har kommet så langt glemmer du å se etter syklister som plutselig nesten treffer deg fordi du var for opptatt med å speide etter biler. Det tok ca 3 uker å venne seg til fenomenet.

En annen litt humoristisk ting har åpenbart seg, årsaken til at briter er bleikfeite (grov generalisering med en anelse sannhet)!! Treningsenter koster flesk og solarium er litt tabu her. Regner med man er mer bevisst på faren for hudkreft, desverre for meg, snøhvit om dagen. Hundreogfemti kroner for tolv minutter er uaktuelt. Det tilsvarer 14 pund. Så over til noe helt annet enn forfengelighet, studier igjen. Sier seg selv at det blir litt intensivt når hele masteren skal gjøres med bare 22 uker undervisining på to semester, 5 måneder undervisning tilsammen. Masteroppgaven skriver vi neste sommer, i løpet av 3 mnd. Jeg var skikkelig overrasket over at det var mulig å omvende meg selv fra B-menneske til A-menneske så kjapt. De første 7 ukene har jeg stått opp før 8, vært ajour med lesingen og trent regelmessig flere ganger i uken. Nå som det nærmer seg slutten av semesteret, vinteren kommer og det er kaldt og mørkt, har energien falt litt, hadde en uke hvor jeg ikke hadde motivasjon til noe som helst kontruktivt, det vil si lesing og trening (venner forteller meg at det er normalt, men supermennesket i meg godtar det egentlig ikke). Har heldigvis funnet veien tilbake til biblioteket igjen nå og skriver på to essay som skal inn første uken i januar. Studiet er hardt, har tilogmed tilbragt helger på biblioteket, de fleste som kjenner meg tror meg neppe. Så hvordan går effektiv studering og clubbing overens? I motsetning til i Norge går det an å gå ut å danse her fullstendig edru uten å bli sosialt stigmatisert, samtidig som sheesha gjengen stort sett består av muslimer hvorav majoriteten generelt velger å ikke drikke,

Bosituasjonen. Det lille rommet med fuktig, muggen luft var deprimerende, jeg fikk angst av å være der. Klagde i en uke for folk var ikke særlig hjelpsomme i det hele tatt, til slutt fikk jeg flytte inn på rommet ved siden av som er litt større. Kanskje jeg ikke nevnte det, men jeg bor altså på shared room i øyeblikket, det vi si at vi deler soverom. Dette koster 4800 kroner pr mnd. Noe som kan funke meget bra om personene er kompatible. Men her er det null logikk i hvem de plasserer på samme rom, selv om vi fylte ut skjema med interesser. Etter en uke kom det en jente som skulle bo her, og la oss bare si at vi passer ikke overens i det hele tatt, og at hun ikke går overens med resten av beboerne.

Så jeg flytter over til SOAS studentboliger i desember til mitt eget rom med eget bad, fordi jeg fortjener det og ikke har tenkt å bruke tid eller energi på dette mennesket. Litt synd er det for jeg er blitt veldig glad i to av mine andre flatmates, vi er seks i denne uopplyste, mugginfiserte kjellerleiligheten hvor malingen faktisk faller av på badet pga råte. To fløytister fra Royal Academy of Music, de er fantastiske positive folk og jeg kommer til å savne de masse (fordi jeg vet at jeg ikke kommer til å se de like ofte, de er hardtstuderende musikere). Det andre som er fantastisk med stedet er beliggenheten (sentrumvant som jeg er finner jeg det helt fjernt å skulle bo utenfor kjernen), Regents Park er rett utenfor døra. På fine dager jogger jeg der, mens det enda var varmt gikk det i piknikker og spaserturer. Parken er fantastisk, i tillegg til å huse zoologisk hage i enden har den Queen Mary`s rose garden, sports fields, tamme ekorn, små hyttelignende cafér, svane-sjø (med svaner) fontener og all den naturen jeg savner hjemmefra. I en ende ligger London Central Mosque og skinner med sin enorme gullfargede kuppel. Det går ikke ann å overdrive hvor splendid indeed Regents Park er!

Det var det meste for i kveld og jeg tviler på at noen av dere har lest alt her, neste blog skal handle om mine kulturelle “reiser” i London ☺